Optimisten, Pessimisten & Realisten

Folgen

• 
  SUPERTIRSDAG! Any Given Tuesday 18.08.2026 46Min.

  Det er 11 uker igjen til det amerikanske mellomvalget 3. november. VM i fotball, friidrett og prisutdelinger får klare seg en stund: Nå begynner VM i amerikansk valgkamp.Og som Al Pacino minner spillerne om i Any Given Sunday: Football is a game of inches. Det er amerikanske valg også.I denne Supertirsdag-episoden ser vi først på mannen som kanskje har nest mest å tape på mellomvalget etter Donald Trump: speaker Mike Johnson. Han overtok etter kaoset rundt Kevin McCarthy, men har siden vist en bemerkelsesverdig evne til å overleve – og til å beskytte presidentens politiske handlingsrom. Hva skjer dersom Republikanerne mister Representantenes hus? Og hvor viktig er det for Trump å beholde både flertallet og Johnson når blikket allerede begynner å bevege seg mot 2028?Så er Nate Silver tilbake for alvor. Vi går inn i valgmodellen hans og spør hva den faktisk kan fortelle oss 78 dager før amerikanerne stemmer. Demokratene har et tydelig nasjonalt overtak på generic ballot. Men amerikanske valg avgjøres ikke av ett nasjonalt tall.Derfor drar vi til to av høstens mest interessante slagmarker.I Michigan har Republikanerne grunn til optimisme. Mike Rogers er en erfaren kandidat som i 2024 var hårfint unna å vinne et senatssete, og staten har gått fra å være en del av Demokratenes solide «blue wall» til å bli en av USAs store politiske vippekamper.I Texas er historien nesten motsatt. Demokratene ser en sjelden mulighet til å gjøre USAs mest berømte republikanske bastion til en reell senatskamp. Men Texas er Texas: Republikansk organisasjon, penger og valgkampmaskineri skal ikke undervurderes.Hva betyr egentlig nasjonale målinger når kandidatene lokalt kan prestere langt bedre – eller dårligere – enn partiet sitt? Hvor mye skal vi stole på meningsmålingene 11 uker før valget? Og hvorfor blir kombinasjonen av økonomi, historiske mellomvalgseffekter, lokale kandidater, incumbency og velgernes faktiske sannsynlighet for å møte opp så avgjørende?Kåre Aas er med når vi går inn i de 78 dagene som kan avgjøre hvem som kontrollerer Kongressen – og hvor mye politisk handlingsrom Donald Trump har de siste to årene før neste presidentvalg.For i amerikansk politikk, som i amerikansk fotball, kan forskjellen mellom seier og tap være noen få inches. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  KORT: Mandagsoptimisten: Trumps selvskading på 3 kontinenter og Putin-sanksjoner fra EU 17.08.2026 30Min.

  Hva vil prege uka – og hvilke saker er større enn de først ser ut?I denne Mandagsoptimisten begynner vi med Iran-krigen og spør om den kan utvikle seg til Donald Trumps største strategiske selvskading. Iran har sterke grunner til å gjøre krigen så politisk, økonomisk og diplomatisk kostbar som mulig for presidenten. Men hva gjør konflikten med USAs forhold til de arabiske landene – og med Trumps egen posisjon hjemme?Så går turen til Korea-halvøya. USA og Sør-Korea gjennomfører felles militærøvelse, men Trump har plutselig bedt om å redusere omfanget. Er det et forsøk på å åpne døren til Kim Jong-un igjen? Et signal til Seoul? Eller bør utspillet forstås som del av et større spørsmål om USAs militære rolle og prioriteringer i Asia?I Europa varsler EUs utenrikssjef Kaja Kallas nye og kraftigere sanksjoner mot Russland. Vi ser på hvor sanksjonspolitikken står, hva EU faktisk kan stramme inn – og hvor mye økonomisk press Europa fortsatt har tilgjengelig.Og så blir det Nice Facts: Norges ambassadører er samlet hjemme, Donald Trump har sterke meninger om hvordan amerikanske krigsskip bør se ut og fungere, og vi tar en titt på siste utvikling i Epstein-sporet.Til slutt: hybris. Trump opptrer med en presidents selvtillit på topp, samtidig som økonomi, priser, arbeidsmarked og oppslutning kan gjøre den politiske virkeligheten langt mindre komfortabel.Kort sagt: Iran, Korea, Russland, Trump – og en uke der utenrikspolitikk og innenrikspolitikk stadig vanskeligere lar seg skille. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  Republikanernes maktmaskin – og AOCs svært private valg 14.08.2026 59Min.

  Hva gir Det republikanske partiet politiske fordeler Demokratene bare kan drømme om?I denne episoden bygger vi Republikanernes oktogon av makt: åtte maktressurser som hver for seg betyr mye – og som samlet kan få stor betydning for mellomvalget i 2026 og kampen om USA videre mot 2028.Vi går gjennom oktogonet, punkt for punkt:1. Gerrymandering og redistricting.I USA kan politikerne i mange delstater være med på å bestemme hvilke velgere de helst vil konkurrere om. Nye kongresskart kan gjøre et jevnt valg langt mindre jevnt når mandatene skal fordeles. Hvor stor fordel har Republikanerne klart å bygge inn i selve valgkartet?2. Penger – og Høyesteretts nye spilleregler.Amerikansk politikk manglet ikke akkurat penger fra før. Nå har Høyesterett fjernet føderale begrensninger på hvor mye partiene kan bruke i koordinering med sine egne kandidater. Regelen gjelder begge partier – men dersom den ene siden har mer penger og en sterkere finansieringsmaskin, er ikke nødvendigvis konsekvensen symmetrisk.3. Presidentembetet og den føderale staten.Det hvite hus er ikke bare en talerstol med et veldig fint kontor. Presidenten leder et enormt føderalt apparat. Utøvende makt, reguleringer, prioriteringer og administrative beslutninger kan påvirke det politiske landskapet lenge før en eneste valgurne åpner.4. Valgreglene – og kontrollen over delstatene.USA har ikke ett valgsystem, men et lappeteppe av regler som i stor grad administreres på delstatsnivå. Hvem kontrollerer guvernørkontorene og delstatsforsamlingene? Hvem bestemmer reglene? Og hvor mye betyr det når kampen om Kongressen blir ekstremt jevn?5. Senatets geografi.California har nesten 40 millioner innbyggere. Wyoming har godt under én million. Begge har to senatorer. Det er ikke en bug – det er den amerikanske grunnloven. Men USAs politiske geografi gjør at denne konstruksjonen kan gi Republikanerne en varig strukturell fordel i kampen om Senatet.6. Høyesterett og de føderale domstolene.Presidenter forsvinner. Dommere blir sittende. Republikanernes langsiktige arbeid med å forme det føderale rettsvesenet har gitt partiet en maktressurs som kan påvirke amerikansk politikk i flere tiår – fra presidentmakt og reguleringer til valglover og kulturkamper.7. Det alternative medie- og influencerøkosystemet.Politisk makt handler også om hvem som bestemmer hva millioner av mennesker snakker om. Podkaster, YouTube, X, TikTok og influencere har skapt en offentlighet ved siden av de tradisjonelle mediene. På deler av denne arenaen har høyresiden bygget en imponerende distribusjonsmaskin.8. Muligheten til å gjøre politisk motstand økonomisk kostbar.Dette er oktogonets mørkeste – og mest omstridte – side. Hva skjer dersom statlig og politisk makt ikke bare brukes til å gjennomføre politikk, men på måter som kan øke kostnaden ved å utfordre makthaverne? Vi ser på hvor grensen går mellom legitim presidentmakt, hard politisk kamp og press som kan endre selve konkurransevilkårene.Og akkurat når dere tror episoden ikke kan skifte sjanger mer, kommer Alexandria Ocasio-Cortez og eggene hennes.AOC er 36 år og har valgt å fortelle offentlig at hun fryser ned egg. Det er selvfølgelig en privat beslutning. Men offentliggjøringen er et valg – og dermed interessant.For hvorfor forteller en av USAs mest profilerte kvinnelige politikere verden om noe hun på ingen måte er forpliktet til å dele?Handler det om å normalisere fertilitetsbehandling og gi kvinner større åpenhet om egne valg? Om hvordan en politisk karriere kolliderer med den biologiske klokken? Om kontroll over egen framtid? Eller forteller historien også noe større om hvilke spørsmål kvinnelige politikere fortsatt må forholde seg til på en måte deres mannlige kolleger stort sett slipper? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  Pulp Fiction og Pulp virkelighet. 13.08.2026 51Min.

  Amerikansk politikk er ofte dramatisk. Denne uken gjør den sitt beste for å bli skrevet av Quentin Tarantino.Vi begynner i Wisconsin – vippestatenes vippestat – der et kaotisk guvernørvalg utviklet seg til en politisk thriller. Kandidater forsvinner, kandidater kommer tilbake, ideologiske fronter skjerpes, og målingene forteller én historie helt til velgerne bestemmer seg for å fortelle en annen. Hvorfor betyr guvernørposten i Wisconsin så mye for Demokratene – og for selve spillereglene i amerikanske valg?Så går turen fra pulp fiction til pulp virkelighet i Washington.Todd Blanche har lagt frem et nytt syn på executive privilege som kan gi presidenten større rom til å holde samtaler skjult – også når rådgiverne ikke arbeider for regjeringen. Hvor går egentlig grensen mellom presidentens legitime behov for fortrolige råd og en maktsfære stadig færre får innsyn i?Og så har vi Jeanine Pirro i Washington D.C., grand juries og et amerikansk rettssystem der prosedyrene kan høres tørre ut helt til man oppdager hvor mye makt som ligger i dem. Hva er en special grand jury, hva kan den brukes til – og når begynner rettsstatens verktøy å ligne politiske våpen?Det leder til et større spørsmål: Finnes det en gjenkjennelig Trump-metode her? Fra «find her emails» og Ukraina-telefonen til dagens Washington går vi gjennom skillet mellom politisk retorikk, legitim etterforskning og bruk av statsmakt mot politiske motstandere.Men først må vi naturligvis snakke om håret.Donald Trumps hår er kanskje det eneste amerikanske maktspørsmålet som er blitt analysert mindre grundig enn det fortjener. Vi går tilbake til historiene om kirurgiske inngrep, hårfestet, skilsmissen, Fire and Fury, Stormy Daniels – og spør det virkelig vanskelige spørsmålet: Når hele verden har diskutert frisyren din i førti år, hvorfor beholder du den?Som Marsellus Wallace sier i Pulp Fiction: «Feeling a slight sting in the back of your head? That is pride.»Denne uken kan det også være scalp reduction.Vi rekker dessuten Karoline Leavitt, en flysak med betydelig komisk potensial – og helt til slutt: Iranstillheten.Optimisten, Pessimisten og Realisten: Wisconsin, Washington og verdens mest berømte hår. Pulp Fiction møter pulp virkelighet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  EKSTRA: GRØNLAND WTF? Texas-selskap på Grønlands øst-kyst 12.08.2026 16Min.

  Et amerikansk energiselskap med forbindelser inn i Trump-miljøet vil bore etter olje i Jameson Land på Øst-Grønland. Utstyr er allerede satt i land uten nødvendig forhåndsgodkjenning, og grønlandske myndigheter har reagert. Samtidig har Donald Trump gjort amerikansk kontroll over Grønland til et eksplisitt utenrikspolitisk mål. Betyr sammenfallet noe – eller risikerer vi å lese geopolitikk inn i et kommersielt prosjekt? Vi spør hvordan norsk UD burde analysere situasjonen bak lukkede dører, hvor alvorlig den egentlig er, og om private initiativer kan fungere som politiske brekkstenger med full retrettmulighet dersom presset mislykkes. For hva gjør Norden dersom gråsonen mellom business, påvirkning og stormaktspolitikk blir den nye normalen?Uten å spekulere, men iallfall ta alternative scenarier og motiver inn for ikke å igjen undervurdere Trumps ønske om å forme verden i sitt bilde. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  Putins hybride trussel nå – og Putins origin-story med Knut Hauge 11.08.2026 1Std. 8Min.

  Hvor langt er Vladimir Putin villig til å gå for å teste NATO – og hva skjer dersom han oppdager at alliansen ikke består testen?Knut Hauge er tilbake. Han har vært en av Norges mest sentrale sikkerhetspolitiske diplomater gjennom fire tiår, blant annet som ambassadør i Moskva, Norges faste representant til NATO og ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet. Med andre ord: Når vi andre har lest om forholdet mellom Russland og Vesten, har Hauge i lange perioder sittet i rommene der forholdet faktisk ble håndtert.I første del ser vi på det som skjer nå. Amerikanske advarsler har aktualisert spørsmålet om Putin kan være villig til å stressteste NATO gjennom hybride operasjoner eller begrensede provokasjoner. Men hvorfor skulle han ta en så enorm risiko?En mulig gevinst er ubehagelig stor: Hvis Russland kan demonstrere at NATO-landene nøler, at Europa splittes eller – aller viktigst – at USA ikke stiller opp når det virkelig gjelder, kan Putin oppnå mye uten å måtte vinne en tradisjonell krig. Problemet er selvfølgelig at når atommakter begynner å «teste» hverandre, er stresstest en vesentlig hyggeligere metafor enn virkeligheten den beskriver.Så spør vi Hauge: Hva kan faktisk gjøres i kulissene for å redusere risikoen? Hvordan kommuniserer man røde linjer uten samtidig å låse seg fast? Og med alle nødvendige forbehold: Hvis Putin skulle teste NATO – hvordan kunne det sett ut, og når ville risikoen vært størst?Deretter spoler vi tilbake.For hvordan ble Vladimir Putin egentlig Vladimir Putin?Med utgangspunkt i Mikhail Fishmans «The Successor», Hauges egne år i Russland og hans møter med landets ledelse går vi inn i perioden fra KGB og Sovjetunionens sammenbrudd til Putins vei mot presidentembetet.Og her dukker det opp en Putin som ikke alltid ligner den historiske hovedpersonen vi kjenner i dag: mellomlederen, opportunisten, den politiske birollen – og etter hvert mannen som lærer seg å navigere et russisk maktsystem der posisjoner kan være langt mindre solide enn de ser ut utenfra.Vi snakker om terrorismens betydning for Putins vei til toppen, Russlands reaksjon på 11. september og hvordan den globale krigen mot terror påvirket forholdet mellom Moskva og Vesten.Og så kommer det store spørsmålet: Hva er egentlig den beste nøkkelen til Putin? Er han først og fremst imperialist? Et produkt av KGB? En opportunist med et usedvanlig utviklet instinkt for makt? Eller må vi forstå systemet rundt ham før vi kan forstå mannen selv?Hva står øverst på Putins prioriteringsliste? Hva frykter han mest? Og hvilke feilslutninger om både Putin og Trump irriterer en tidligere Moskva- og NATO-ambassadør aller mest?Vi avslutter selvfølgelig på eneste forsvarlige måte etter en lang samtale om hybridkrig, autoritær makt og geopolitisk risiko:Med grunner til optimisme. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  MANDAGSOPTIMISTEN: Trump uten Trump – og Putin tester NATO 10.08.2026 51Min.

  Kåre skal til Arendal og Gjermund skal følge med - det kan bli flere episoder før han er i Oslo igjen. Donald Trump har bygget en politisk bevegelse rundt én ganske sentral person: Donald Trump. Det skaper et interessant problem når det er mellomvalg – og Donald Trump ikke står på stemmeseddelen.Vi ser på Republikanernes plan for å løse akkurat det. Susie Wiles og partiapparatet må få de minst trofaste Trump-velgerne ut av sofaen, samtidig som valgkampen dreies mot innvandring, kriminalitet og frykten for demokratenes økonomiske politikk. Men det finnes også en mørkere side av strategien: Hvis du ikke klarer å overbevise motstanderens velgere, kan du kanskje få dem til å miste lysten til å stemme. Gjør alle politikere like ille, systemet håpløst og hele demokratiet til noe man helst vil slippe å tenke på før middag.Så drar vi østover.Polen og de baltiske landene har lenge advart om at Russland kan forsøke å teste NATO. Nå kommer lignende vurderinger fra amerikansk etterretning. Men hva betyr egentlig «teste NATO»? Putin trenger neppe å sende stridsvogner over en grense med et skilt hvor det står ARTIKKEL 5.Den langt mer interessante muligheten ligger i gråsonen: sabotasje, cyberangrep, jernbane, strømnett, banker, kritisk infrastruktur – eller andre operasjoner der alle skjønner hvem som sannsynligvis står bak, men ingen nødvendigvis kan bevise det før NATO-landene må bestemme hva de skal gjøre.For hvor går egentlig NATOs røde linje? Og kanskje viktigere: Vet Putin hvor den går?Vi diskuterer hva Russland kan vinne på en begrenset provokasjon. Kanskje territorium ikke engang er hovedpremien. Tvil kan være nok. Frykt, intern uenighet og noen lange europeiske møter om hvorvidt dette egentlig kvalifiserer som et angrep, kan i seg selv være en strategisk gevinst.Og så til Midtøsten, hvor forholdet mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu har fått en ny runde. Netanyahu sier nei til Trumps Gaza-plan. Det reiser et større spørsmål enn hvem som er mest irritert på hvem denne uken: Hva skjer når interessene til en amerikansk president og en israelsk statsminister som lenge har sett ut som naturlige politiske allierte, begynner å trekke i forskjellige retninger?Dessuten: SAVE America Act er parkert – i hvert fall foreløpig. Vi ser på den bemerkelsesverdige juridiske etterhistorien etter Oath Keepers-sakene. Og i Michigan oppdaget en Trump-støttet republikansk kandidat en av demokratiets mer ubehagelige egenskaper: Velgerne bestemmer.Republikanernes mellomvalg. Putins NATO-test. Trump mot Bibi.Pluss ballroom, domstoler og en passende dose amerikansk politisk absurditet.Med andre ord: en helt normal uke. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  THE BIG TRUMPOVSKI. Med Knut Hauge. 08.08.2026 50Min.

  onald Trump kommer inn i det østeuropeiske sjakkspillet omtrent som en bowlingkule. Fire år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina er USA fortsatt den viktigste eksterne aktøren i krigen – men langt mindre forutsigbar enn før.Hva vil Trump egentlig oppnå? Fred, en avtale, økonomiske gevinster, et bedre forhold til Russland – eller først og fremst en seier han selv kan eie?Knut Hauge er tilbake. Han har vært en av Norges mest sentrale sikkerhetspolitiske diplomatene gjennom fire tiår, blant annet som ambassadør i Moskva og Norges faste representant til NATO i de første årene etter Russlands annektering av Krim. Han har dermed sett både Putin og den transatlantiske alliansen på nært hold – før, under og etter Trumps inntog i amerikansk politikk.Denne gangen handler samtalen om USA.Vi forsøker å forstå amerikansk Ukraina-politikk ved inngangen til høsten 2026: våpenstøtten, sanksjonene mot Russland, dragkampen i Kongressen og spørsmålet om hvor mye press Trump faktisk er villig til å legge på Vladimir Putin.Samtidig har krigen og konfrontasjonen med Iran gitt Washington enda et strategisk problem. Amerikanske våpen, militære ressurser og politisk oppmerksomhet skal fordeles mellom flere konflikter samtidig. Det påvirker ikke bare USA, men også regnestykkene i Moskva og Kyiv.Hvordan fungerer dette nye triangelet mellom Trump, Putin og Volodymyr Zelenskyj? Zelenskyj forsøker å gjøre forbindelsene mellom Russland og Iran relevante for Trumps egen forståelse av amerikanske interesser. Putin må på sin side forsøke å lese en amerikansk president som både har ønsket et annet forhold til Russland og samtidig kan bli en langt farligere motstander dersom han mener Kreml står i veien for hans egen politiske seier.Vi diskuterer også kritikken av Trump-administrasjonens linje: Har periodene med redusert amerikansk støtte gjort Ukraina svakere og gitt Putin grunn til å tro at han kan vente Vesten ut? Eller undervurderer denne analysen Trumps vilje til å skifte kurs når forhandlinger ikke gir resultatene han ønsker?Og så kommer amerikansk innenrikspolitikk. Dersom Demokratene gjør et sterkt mellomvalg, hvor mye kan Kongressen egentlig endre? Amerikansk støtte til Ukraina har fortsatt en tverrpolitisk dimensjon, samtidig som presidenten har betydelig kontroll over hvordan amerikansk makt faktisk brukes.Bak det hele ligger et større spørsmål om USAs rolle i verden.Er Trump i ferd med å rive opp den transatlantiske ordenen USA selv bygget etter andre verdenskrig – eller tvinger han europeerne til å ta et ansvar de altfor lenge har overlatt til Washington?En samtale om Trump, Putin og Zelenskyj, om NATO og amerikansk makt – og om forskjellen mellom det lederne sier, det de ønsker, og det de faktisk er i stand til å gjøre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  FREDAGSOPTIMISTEN. Michigan, Midtøsten og MAGA i spagat med Kåre i Norge igjen 07.08.2026 52Min.

  Denne uka starter vi i Michigan – en delstat som igjen kan bli helt avgjørende for amerikansk politikk. Abdul El-Sayed vant Demokratenes nominasjon til Senatet, til tross for at motkandidaten hadde et økonomisk apparat de fleste valgkamper bare kan drømme om. Hva forteller det om den progressive fløyens comeback, om Gaza-konfliktens betydning i amerikansk politikk og om hvor mye penger egentlig kan kjøpe i et valg?Så vender vi blikket mot Donald Trump, som denne uken har klart noe som aldri er en ønsket rekord: Ifølge flere målinger er oppslutningen hans svakere på dette tidspunktet i en andre presidentperiode enn noen annen president i dette århundret. Samtidig mener et klart flertall av amerikanerne at håndteringen av Iran ikke går særlig bra. Vi spør om administrasjonen er på vei fra «decapitation» til «capitulation» – og om velgerne har begynt å trekke sine egne konklusjoner.I Carte Blanche News ser vi på den siste utviklingen rundt Trumps økonomiske og juridiske agenda. Hva er egentlig avgjort, hva gjenstår i Senatet, og hva betyr det politisk dersom administrasjonen får gjennomslag?Og som alltid blir det småsnacks fra amerikansk politikk: Elon Musk med nok en spektakulær pengehistorie, nye bevegelser i MAGA-land der Tucker Carlson, Thomas Massie, Marjorie Taylor Greene og andre markerer stadig tydeligere avstand til deler av det republikanske establishment – og noen observasjoner som er for gode til å vente til neste uke.Analyse, historier, digresjoner og et forsøk på å forstå hvorfor amerikansk politikk stadig klarer å være både dypt alvorlig og fullstendig absurd. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  Putin vs Zelnskij. Ego, mobilisering og karma med KNUT HAUGE 06.08.2026 1Std. 17Min.

  Krigen i Ukraina går inn i en ny fase. Frontlinjene beveger seg sakte, men konflikten utvikler seg raskt på andre områder: mobilisering, teknologi, økonomi, sabotasje, langtrekkende angrep og politisk utholdenhet. Spørsmålet er ikke bare hvem som vinner neste slag, men hvem som klarer å opprettholde viljen, ressursene og den politiske kontrollen over tid.I denne episoden er tidligere ambassadør i Moskva og tidligere NATO-ambassadør Knut Hauge tilbake. Gjennom fire tiår i norsk utenrikstjeneste har han fulgt Russland fra innsiden, representert Norge i NATO under de første årene etter annekteringen av Krim og vært blant landets mest erfarne sikkerhetspolitiske diplomater.Sammen ser vi nærmere på Russlands strategiske situasjon. Hvor sterkt står Vladimir Putin egentlig? Hvor troverdige er advarslene om en ny mobilisering, og hvilke tegn ser etterretningsmiljøene etter når de vurderer om Kreml forbereder et nytt stort steg i krigen? Vi diskuterer også hvorfor russiske myndigheter er så varsomme med selve ordet «mobilisering», og hva lojaliteten i den politiske og militære eliten betyr sammenlignet med stemningen i den russiske befolkningen.På ukrainsk side har krigen også endret karakter. Ukraina har utviklet en ny måte å føre krig på, der tusenvis av droner, desentraliserte operasjoner og kontinuerlige angrep mot logistikk, industri og militær infrastruktur skal gjøre den russiske krigsmaskinen stadig dyrere, tregere og mindre effektiv. Vi diskuterer hvordan denne strategien fungerer, hva den kan oppnå – og hvilke begrensninger den har.Samtalen handler også om Europas rolle. Hva gjør europeiske land riktig i støtten til Ukraina, hvor er de største svakhetene, og hvilke beslutninger haster mest før vinteren? Til slutt løfter vi blikket og ser seks til ni måneder frem i tid: Hva er det mest realistiske utviklingsforløpet, og hva skiller best-case fra worst-case?Dette er en episode om strategi, makt og politisk utholdenhet. Om hvorfor kriger ikke bare avgjøres av våpen og soldater, men av økonomi, teknologi, lederskap og evnen til å mobilisere et samfunn over lang tid. Og om hvorfor det fortsatt er langt vanskeligere å forutsi hvordan denne krigen ender enn mange liker å tro. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  Ildskriften på veggen - med superDUPERdiplomat Knut Hauge 06.08.2026 59Min.

  Europa har vært gjennom et tiår som har utfordret nesten alle forutsetningene for europeisk sikkerhetspolitikk. Terrorangrep, migrasjonskriser, Brexit, pandemi, energikrise, Russlands fullskala invasjon av Ukraina og en stadig skarpere geopolitisk rivalisering har tvunget europeiske ledere til å tenke nytt om både trusler og beredskap.I denne episoden er tidligere ambassadør Knut Hauge tilbake. Gjennom fire tiår i norsk utenrikstjeneste har han vært tett på noen av de viktigste sikkerhetspolitiske begivenhetene i vår tid – som Norges ambassadør i Moskva, fast representant til NATO i årene etter Russlands annektering av Krim og senere ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet.Sammen ser vi på hvordan Europas sikkerhetspolitiske landskap har endret seg siden midten av 2010-tallet. Hvilke utviklingstrekk har overrasket mest? Hva har europeiske regjeringer undervurdert – utover Russlands militære aggresjon? Og hvordan bør vi forstå forholdet mellom migrasjon, terror, polarisering, radikalisering og hybride påvirkningsoperasjoner uten å falle for enkle forklaringer?Vi diskuterer også hvordan den politiske utviklingen i USA påvirker Europa. Hvilken betydning har den nye republikanske bevegelsen rundt Donald Trump, og hvordan oppfattes utspill fra profiler som JD Vance, Pete Hegseth og Elon Musk i europeiske hovedsteder? Er dette først og fremst retorikk, eller bidrar det til å endre maktbalansen og den politiske samtalen på begge sider av Atlanteren?Et sentralt tema er Russland og Vladimir Putin. Hvor mye av vår forståelse bygger på myter, og hvor mye bygger på erfaring og kunnskap? Hvordan tenker Kreml om Europa, NATO og Vesten – og hvordan bør vestlige land møte både militære og ikke-militære utfordringer fra Russland?Underveis reflekterer Knut Hauge også over hvordan populærkultur av og til kan gi overraskende innsikt i sikkerhetspolitikkens verden. Serien Homeland trekkes frem som et eksempel på hvordan komplekse dilemmaer rundt terror, etterretning og politiske beslutninger kan formidles til et bredt publikum – uten at virkeligheten nødvendigvis blir enklere.Dette er en samtale om Europa, Russland og USA – men først og fremst om hvordan bruke kunnskap om nåtid og fortid til å navigere en verden preget av økende usikkerhet. Når overskriftene blir stadig mer dramatiske, blir evnen til å skille mellom fakta, sannsynlighet og spekulasjon viktigere enn noen gang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  MANDAGSOPTIMISTEN: Trumps historiske bunnpunkt og høstens håp 03.08.2026 47Min.

  Den første mandagen i august markerer ofte et vendepunkt i amerikansk politikk. Sommerferien går mot slutten, Washington våkner til liv igjen, og høsten som skal forme mellomvalget begynner for alvor. Narrativene som etableres nå, har en tendens til å følge både politikere, medier og velgere helt fram til valgdagen.I denne episoden ser vi nærmere på tre utviklingstrekk som kan definere månedene som kommer – og som rommer både håp og mørkere varsler.Først undersøker vi Donald Trumps oppslutning. Historisk har sittende presidenter med lave approval-tall nesten alltid påført sitt eget parti betydelige tap i mellomvalg. Men gjelder de gamle reglene fortsatt i et USA preget av ekstrem polarisering, sterk partidisiplin og stadig færre velgere som skifter side? Eller har amerikansk politikk beveget seg inn i en ny fase, hvor mobilisering betyr mer enn overbevisning? Vi diskuterer også hvorfor Trump i liten grad ser ut til å forsøke å vinne tilbake velgere i sentrum – og om insentivene snarere peker mot å gjøre verden farligere, mer dramatisk og mer polariserende. Derfra går veien til Ceuta, migrantkrisen ved Europas yttergrense og spørsmålet om hvordan internasjonale hendelser kan bli en del av amerikansk innenrikspolitikk.Deretter vender vi blikket mot Midtøsten. Nok en gang starter uken med løfter om at diplomatiet skal overta for bombene. Oman spiller en sentral rolle i de nye kontaktene med Iran, men hvor stort er egentlig handlingsrommet? Er dette begynnelsen på en mer stabil utvikling, eller opplever vi nok en runde med det som etter hvert kan beskrives som Trumps utenrikspolitiske «Groundhog Day» – hvor de samme krisene vender tilbake, med de samme løftene om gjennombrudd?Til slutt ser vi på en utvikling som får langt mindre oppmerksomhet enn den fortjener: kampen om selve valgsystemet. Striden handler ikke bare om poststemmer og krav til identifikasjon, men også om tilgang til velgerdata, manntall og hvilke grupper som møter de største praktiske hindringene når de skal stemme. Små endringer i regelverk og administrasjon kan få store konsekvenser i et valg der marginene ofte er minimale.Gjennom hele episoden beveger vi oss mellom optimisme, pessimisme og realisme. For samtidig som høsten kan bli preget av økt konflikt, geopolitiske spenninger og harde politiske fronter, finnes det også rom for diplomatiet, institusjonenes motstandskraft og politiske korreksjoner gjennom demokratiske valg.Dette er første mandag i august. Den kan vise seg å bli starten på en høst som setter retningen – ikke bare for amerikansk politikk, men for den internasjonale utviklingen de neste årene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  LØRDAGSOPTIMIST: Gaza, Ukraina – og sprekkene i Trumps prosjekter 01.08.2026 23Min.

  Fredsplan eller politisk spill? Trump om Gaza, Ukraina uten Patriot – og FIFA-presidenten som måtte gi seg.Fredsplan eller politisk spill?Donald Trump presenterer et nytt initiativ for Gaza som, dersom det blir realisert, vil innebære at Hamas legger ned våpnene. Er dette et reelt diplomatisk gjennombrudd, eller et politisk utspill med begrensede muligheter for å lykkes? Vi diskuterer hva vi faktisk vet om initiativet, hvilke interesser partene har, og hvilke konsekvenser det kan få for Gaza, Vestbredden og den videre regionale utviklingen.Deretter retter vi blikket mot Ukraina. Signaler om ytterligere amerikansk luftvernstøtte har skapt forventninger om nye Patriot-systemer, men utviklingen har tatt en annen retning. Hva skyldes det, og hva betyr det for Ukrainas evne til å beskytte byer og kritisk infrastruktur mot russiske missilangrep? Vi ser på både den politiske og den militære siden av saken.I ukens småsaker tar vi for oss en pinlig historie fra Washington: Reflection Pool ved Lincoln Memorial – et av USAs mest ikoniske nasjonalmonumenter – har fått betydelige konstruksjonsproblemer etter et prosjekt gjennomført av et firma valgt uten ordinær anbudskonkurranse. Hva forteller saken om styring, ansvar og politiske prioriteringer?Vi avslutter med internasjonal fotballpolitikk. FIFA-president Gianni Infantinos forslag om å åpne for private investorer i deler av VM-prosjektet møtte uvanlig sterk motstand, blant annet fra UEFA og flere nasjonale fotballforbund. Forslaget ble til slutt trukket tilbake. Hvorfor ble motstanden så kraftig, og hva sier den om maktbalansen mellom FIFA, europeisk fotball og kommersielle interesser?En episode om diplomati, krig, institusjoner og makt – og om hvordan tilsynelatende separate nyhetssaker ofte henger sammen i den større historien om internasjonal politikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  Demokratenes skjebdehøst - MELLOMVALGKICKOFF 31.07.2026 58Min.

  Er den største utfordringen Trump? Eller Demokratene selv? Ny spesialepisode om maktkamp, fraksjoner, Pete Buttigieg, Senatet og veien mot 2028.Det er under 100 dager igjen til det amerikanske mellomvalget – et valg som kan avgjøre maktbalansen i Washington, definere Donald Trumps siste presidentperiode og legge premissene for presidentvalget i 2028.Men før Demokratene kan vinne over Republikanerne, må de håndtere sine egne konflikter.Hvor alvorlig er egentlig krisen i partiet? Er fortellingen om et parti i fritt fall overdrevet, eller står Demokratene ved et historisk veiskille? Vi går bak overskriftene og analyserer de interne maktkampene, ledelsesstriden i partiapparatet, de ideologiske frontene og den voksende generasjonskonflikten som preger amerikansk sentrum–venstre.Vi diskuterer de fire viktigste fraksjonene i partiet, de harde strategiske valgene om økonomi, innvandring, identitetspolitikk og Midtøsten – og hvorfor disse spørsmålene kan bli avgjørende både for mellomvalget og for hvem som blir Demokratenes presidentkandidat i 2028.Samtidig ser vi på hvordan Republikanerne forsøker å definere motstanderne sine gjennom kulturkrig og personangrep, blant annet illustrert gjennom trakasseringen av Pete Buttigieg og familien hans. Hva forteller dette om den politiske temperaturen i USA – og hvilke velgere virker denne strategien på?Vi går også grundig gjennom senatsvalgene som kan avgjøre flertallet i Kongressen. Hvilke delstater blir de virkelige slagmarkene? Hvor finnes Demokratenes største muligheter – og hvor risikerer de sine største tap?Dette er en spesialepisode om makt, strategi og politiske realiteter. Ikke bare om hvem som leder på dagens meningsmålinger, men om hvilke strukturelle krefter som former amerikansk politikk de neste årene – og hvorfor mellomvalget i 2026 kan bli et av de mest betydningsfulle på flere tiår. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  TORSDAGSOPTIMISTEN. Trump vs Zelenskij, Trump vs Bibi og tariff vs Norge 30.07.2026 40Min.

  Hva skjer når diplomati, handel og sikkerhetspolitikk smelter sammen?I denne episoden analyserer vi tre utviklingstrekk som på hver sin måte sier mye om hvor amerikansk utenrikspolitikk er på vei.Tidligere ambassadør Kåre Aas er med fra Hellas, mens Gjermund Eriksen er i studio. Sammen går vi gjennom Volodymyr Zelenskyjs besøk i Washington, møtet mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu, og hvordan Trumps tariffpolitikk i stadig større grad brukes som et geopolitisk maktmiddel – ikke bare som handelspolitikk.Zelenskyjs møte med Trump kunne i verste fall ha endt med en ny offentlig konflikt og svekket amerikansk støtte til Ukraina. Det skjedde ikke. Men hva var Ukrainas strategi inn mot møtet, hvilke mål forsøkte Zelenskyj å oppnå, og hva fikk han faktisk med seg hjem? Vi diskuterer betydningen av støtten i Kongressen, rollen til sentrale republikanske støttespillere og hvorfor relasjonene rundt Det hvite hus fortsatt er avgjørende for Ukrainas handlingsrom.Vi ser også nærmere på de siste utviklingene i Midtøsten. Hva kom ut av møtet mellom Trump og Netanyahu? Hvordan påvirker de gjensidige angrepene mellom USA, Iran og regionale aktører situasjonen, og finnes det fortsatt et reelt spor for diplomati gjennom samtalene i Oman? For Netanyahu er Iran den altoverskyggende sikkerhetsutfordringen. Hvor godt samsvarer det med Trumps prioriteringer?Til slutt går vi i dybden på Trumps bruk av tollsatser. Er tariff først og fremst et økonomisk virkemiddel, eller er det blitt et redskap for å utøve politisk press mot både allierte og rivaler? Vi diskuterer hvorfor Norge og Europa har fått ulike tollsatser, hvilke juridiske og politiske vurderinger som ligger bak, og hvordan tariffinntekter inngår i Trumps bredere økonomiske strategi.I tillegg tar vi opp flere mindre, men viktige saker: nye rettsprosesser om amerikanske valgregler og velgerregistre, utviklingen i USAs forsvarsindustri og kapasiteten til å produsere avanserte våpensystemer, samt fenomenet «grift news» og hvordan politikk og medieøkonomi stadig tettere flettes sammen.En episode om makt, allianser og strategiske valg – og om hvordan hendelser som ved første øyekast kan virke separate, i realiteten er del av den samme geopolitiske historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  MandagsOptimisten: Berlin-terror, Iran-ufornuft og smakløshet på korrespondentmiddag 27.07.2026 36Min.

  Iran-krigen har gått inn i en ny fase. Etter en periode med direkte militær eskalering har kampene stanset opp, men ingen av de grunnleggende konfliktene er løst. Er dette begynnelsen på en politisk prosess – eller bare en kort pause før neste runde? Vi diskuterer hva som faktisk har skjedd, hvilke interesser som nå preger Washington, Teheran og regionen, og hvorfor veien fra våpenhvile til varig stabilitet er langt lengre enn mange ønsker å tro.Samtidig retter vi blikket mot terrorangrepet under Pride-markeringen i Berlin. Etterforskningen er fortsatt i en tidlig fase, men angrepet reiser allerede større spørsmål om Europas sikkerhetssituasjon, radikalisering og hvordan autoritære aktører og ekstremistiske miljøer forsøker å utnytte frykt og polarisering. Med erfaringene fra arbeidet med TV-serien Furia diskuterer Gjermund hvordan moderne ekstremisme fungerer – ikke bare gjennom vold, men gjennom å påvirke samfunnets reaksjoner. Hva krever det av et åpent demokrati å møte terror uten å gi ekstremistene den politiske gevinsten de søker?Vi ser også nærmere på White House Correspondents' Dinner, et arrangement som i flere tiår har symbolisert det særegne forholdet mellom amerikanske medier og politisk makt. Har denne tradisjonen mistet sin demokratiske funksjon i en tid preget av økende polarisering og fallende tillit, eller fyller den fortsatt en viktig rolle i amerikansk offentlighet?Til slutt analyserer vi Donald Trumps nye tollregime og hva det kan bety for norsk næringsliv. Hvilke norske eksportbedrifter rammes, hvorfor bruker USA toll som geopolitisk virkemiddel, og hva forteller utviklingen om en verdensøkonomi der sikkerhetspolitikk og handel i stadig større grad smelter sammen?Fire saker, men ett gjennomgående spørsmål: Hvordan bevarer demokratiske samfunn både handlekraft og dømmekraft når det sikkerhetspolitiske presset øker? Det er denne ukens Mandagsoptimisten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  Makt, kultur og kampen om virkeligheten med superprodusent ANDERS TANGEN 26.07.2026 1Std. 5Min.

  Anders Tangen er produsent, historieforteller og medgründer av produksjonsselskapet Viafilm. Gjennom flere tiår har han stått bak noen av Norges mest internasjonalt anerkjente (og globalt sette) produksjoner, blant annet Lilyhammer, DAG og Norsemen (Vikingane). Med erfaring fra samarbeid på tvers av Europa og USA har han arbeidet i skjæringspunktet mellom kultur, teknologi og globale mediestrømmer – og fulgt hvordan fortellinger både speiler og former politiske og samfunnsmessige utviklingstrekk. Han har også arbeidet flere år i LA og forstår både fasaden og livet bak i amerikansk underholdningsindustri. I denne episoden møter vi Tangen til en samtale om kultur som politisk kraft. Hva ser en produsent som politikere, kommentatorer og akademikere ofte overser? Hvorfor er historiefortelling ikke bare et spørsmål om underholdning, men også om demokrati, identitet og makt?Med filmen Wag the Dog som utgangspunkt undersøker vi hvordan fortellinger kan brukes til å samle befolkninger, legitimere politiske beslutninger eller manipulere offentligheten. Men samtalen handler først og fremst om den konstruktive siden av historiefortellingen: Hvordan kan kultur bidra til å bygge mer robuste demokratier? Hvilket ansvar har filmskapere og kulturprodusenter i en tid preget av polarisering, desinformasjon og autoritære strømninger?Vi diskuterer hvorfor politikk også er psykologi, hvordan film og TV påvirker vår forståelse av verden, og hvorfor kulturelle fortellinger ofte legger premissene for hvilke politiske løsninger mennesker opplever som mulige. Samtalen beveger seg fra Hollywood og internasjonal kulturindustri til Norge og Europa, og spør hvilke motkrefter demokratiske samfunn faktisk har når autoritære ledere lykkes med å forme fortellingen om virkeligheten.Vi snakker også om Norges rolle i en mer urolig verden. Hvorfor fremstår norske myndigheter tidvis tilbakeholdne i internasjonale konflikter og prinsipielle spørsmål? Hva betyr kultur for samfunnets beredskap? Og hvordan kan mennesker forberede seg på vanskeligere tider dersom kunsten og fortellingene ikke hjelper oss med å forestille oss dem først?Dette er en samtale om kultur som maktfaktor, om fortellingenes plass i demokratiet, og om hvorfor kampen om fremtiden i stor grad også er en kamp om hvilke historier vi velger å fortelle – og tro på. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  FREDAGSOPTIMISTEN: Krig, tariff- og demokratitrusler fra Trump og Ukraina-uenighetene vi må tåle 24.07.2026 46Min.

  Denne uken møtes Kåre Aas og Gjermund Stenberg Eriksen fra hver sin lille øy – den ene i Hellas, den andre i Oslofjorden – for å diskutere en verden som blir stadig mer urolig.Vi starter med den alvorlige eskaleringen mellom USA og Iran. Hva er Donald Trumps strategiske mål, og hva forsøker han egentlig å oppnå? Er hensikten å tvinge Iran tilbake til forhandlingsbordet, svekke regimet eller endre maktbalansen i Midtøsten? Samtidig spør vi om det finnes en realistisk vei til en politisk løsning når tilliten mellom partene er nærmest fraværende, og når forhandlinger i Washington i økende grad fremstilles som et tegn på svakhet.Vi ser også nærmere på houthiene i Jemen. Hvor tett er forbindelsen til Iran, hvor selvstendige er de i sine beslutninger, og hvilken rolle kan de spille dersom konflikten fortsetter å eskalere? Hva betyr utviklingen for skipsfarten gjennom Rødehavet, energimarkedene og den bredere sikkerhetssituasjonen i regionen?Deretter vender vi blikket mot handelskonflikten mellom USA og resten av verden. Trump-administrasjonen har innført nye tollsatser som rammer Norge annerledes enn EU, med henvisning til manglende innsats mot varer produsert med tvangsarbeid. Er dette først og fremst et reelt menneskerettighetsspørsmål, eller brukes tvangsarbeid som et handelspolitisk virkemiddel? Vi diskuterer hvilke konsekvenser dette kan få for norsk eksport, og hvordan norske myndigheter bør arbeide diplomatisk overfor både Washington og Brussel i en tid hvor handel og geopolitikk blir stadig tettere knyttet sammen.Fra handel går vi til krigen i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har gjort omfattende endringer i den militære ledelsen. Hva ligger bak utskiftningene, og sier de noe om den militære situasjonen eller om de politiske utfordringene i Kyiv? Vi ser også på utviklingen ved fronten og vurderer hvor initiativet ligger akkurat nå – hos Ukraina eller Russland.Til slutt retter vi oppmerksomheten mot amerikansk innenrikspolitikk. Donald Trump har igjen satt spørsmålstegn ved fremtidige valg og varslet en strategi som allerede preger opptakten til mellomvalget i 2026. Hva forteller retorikken om den politiske situasjonen i USA, og hvilke konsekvenser kan den få for tilliten til demokratiske institusjoner?Episoden avsluttes med en markering av 22. juli. Femten år etter terrorangrepene diskuterer vi hvorfor det fortsatt er avgjørende å forstå hva som faktisk skjedde, hvilke misforståelser som fortsatt lever, og hvorfor kunnskap om ideologi, radikalisering og demokratisk motstandskraft er viktigere enn noen gang. Vi avslutter også med en varm hyllest til Olaf Tufte – en av norsk idretts mest respekterte profiler – og reflekterer over hva utholdenhet, karakter og lederskap kan bety, både i idretten og i samfunnet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  Et Senat uten hauken. 14.07.2026 42Min.

  Lindsey Graham har i flere tiår vært en av de mest innflytelsesrike – og mest omstridte – republikanerne i amerikansk politikk. Fra rollen som kompromissløs utenrikspolitisk hauk og skarp Trump-kritiker til en av presidentens nærmeste allierte, har han satt tydelige spor etter seg både i Senatet og i USAs utenrikspolitikk. I denne episoden ser vi nærmere på Grahams politiske arv, hvorfor han var en så sentral maktfigur, og hvilke konsekvenser hans bortgang kan få for maktbalansen i Senatet. Med et knapt republikansk flertall kan én ledig stol få betydning langt utover delstaten den representerer, samtidig som spørsmålene rundt Mitch McConnells fremtid illustrerer hvor komplisert amerikanske regler for senatsutnevnelser faktisk er.Vi retter også blikket mot Midtøsten og den økende spenningen rundt Iran og Hormuzstredet. Hva ligger bak Donald Trumps harde retorikk om Iran, og hvilke økonomiske og sikkerhetspolitiske konsekvenser kan en ny konflikt i verdens viktigste energikorridor få – ikke bare for regionen, men for verdensøkonomien?Deretter analyserer vi den politisk betente høringen av den fungerende justisministeren Todd Blanche. Samtidig som Senatet vurderer hans kandidatur, har en føderal dommer satt spørsmålstegn ved en omstridt immunitets- og samarbeidsavtale i en sak med stor politisk betydning. Vi diskuterer hva avgjørelsen kan bety for Justisdepartementets troverdighet og for forholdet mellom politikk og rettsvesen.Til slutt ser vi på de siste rettslige utviklingene knyttet til valgpåvirkning og Trumps forsøk på å utfordre deler av den juridiske behandlingen av valgsaker. Hvilke saker er egentlig prinsipielle, hvilke er politiske, og hvordan påvirker de tilliten til det amerikanske demokratiet?Som alltid forsøker vi å skille støy fra substans – og sette ukens hendelser inn i en større historisk og institusjonell sammenheng. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• 
  KÅRE I MIAMI. Trump, NATO og 1066 på nytt 11.07.2026 29Min.

  Hva sier en fotballkamp mellom Norge og England om makt, identitet og gamle rivaliseringer? Vi åpner med EM-kvartfinalen og spør hva en eventuell norsk semifinale vil bety – både sportslig, økonomisk og kulturelt.Deretter retter vi blikket mot internasjonal politikk. Var NATO-toppmøtet først og fremst en seier for Donald Trump, eller viste alliansen en ny evne til å håndtere en uforutsigbar amerikansk president? Vi diskuterer hvem som kom styrket ut, hva Vladimir Putin kan ha tatt med seg fra møtet, og hvorfor Europas største strategiske fortrinn kanskje er evnen til å produsere våpen over tid.Til slutt ser vi på utviklingen rundt Iran og de krevende forhandlingene om en ny avtale, før vi avslutter med en oppsiktsvekkende historie fra amerikansk valgpolitikk – der kampen om valgregistre og valgadministrasjon kan bli minst like viktig som valgkampen selv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.