Takk for maten

Эпизоды

• FRA ARKIVET #26 MATKULTUR: Knut Skinnes - Om selvforsyning, verdier utenom penger og hva vi alle kan bidra med 16.07.2026 1ч 19мин

  FRA ARKIVET er gjenhør fra noen av de mest populære episodene mine.I denne episoden har jeg besøkt Knut Skinnes som har sommerjobb på ei seter langt inne i Vingelen. Han deler sin reise fra sommerjobber på setra til en dyp forståelse for viktigheten av selvforsyning og ressursutnyttelse innen matproduksjon. Vi diskuterer hvordan industrikravene påvirker maten vi spiser, og hvorfor det er viktig å se verdier utenom penger når vi tenker på fremtiden for mat og miljø. Knut og jeg snakker også om hvilke politiske løsninger som trengs, og hva både du og jeg kan gjøre for å bidra til en mer bærekraftig fremtid.God fornøyelse!
• FRA ARKIVET #15 MAT&SYSTEMET: Solhatt - Grønnsakene dine er dyrket på utenlandske frø 14.07.2026 1ч 29мин

  FRA ARKIVET, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. God sommerlytt!I denne episoden snakker jeg om norsk grønnsaksfrø med Jasper fra Solhatt! Solhatt som er en av få norske produsenter av grønnsaksfrø - og landets eneste heløkologiske frøbedrift i Norge. Vi alle er opptatt av å spise norsk, men det meste av de grønnsakene vi kjøper i butikken er dyrket på utenlandske frø - som Jasper kalle for hybridfrø. Vi kjenner alle til begrepet fra “jord til bord, men kanskje det er på tide å begynne å si fra “frø til bord”?God fornøyelse!
• FRA ARKIVET #25 KOKKEN: Halvar Ellingsen - Om Kvitnes gård & hvorfor matnasjonen Norge er en bløff 07.07.2026 1ч 57мин

  FRA ARKIVET, med kokk og gallionsfigur fra Kvitnes gård, Halvar Ellingsen, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. Nå også med verdens nordligste Michelin-stjerne! 🌟God sommerlytt!I denne episoden har jeg tatt turen til Vesterålen for å prate med Halvar Ellingsen, en av Norges fremste kokker, kjent for sitt arbeid på Kvitnes Gård. Vi snakker om Halvars reise som kokk, fra de første årene til å drive et av Norges mest spennende gårdsrestauranter. Samtalen berører også viktigheten av å bruke lokale råvarer, og hvordan direktehandel mellom kokker og bønder skaper magiske resultater på tallerkenen. Halvar deler også sitt syn på "Matnasjonen Norge", som han mener er en bløff, og hvordan Kokkelandslaget har formet hans filosofi rundt mat. God fornøyelse!
• #117 MATKULTUR: Mette Sanker – Sopp, ville vekster og smaker du ikke finner i butikken 30.06.2026 1ч 33мин

  SISTE EPISODE FØR SOMMERFERIE 2026 - GOD SOMMER! ☀️Sanking er kanskje den eldste matkulturen vi har, men de fleste av oss har sluttet å se maten som vokser rett utenfor døra. Så - kom deg ut i skog og mark i sommer og i høst, med denne episoden på øret 🍄🌱Mette Sanker er Norges største sankeinfluenser. Hun er utdannet innen kunst og design, er komiker, og ble soppsakkyndig i 2021. Nå er hun også med i prosjektet Ung Sanker, som skal få flere unge voksne ut i skog og mark. Snedig kombo - men også en av grunnene til at hun er så dyktig på det hun gjør.I tillegg til at det finnes tonnevis av gratis, næringsrike og smakfull mat i skogen, finner du også smaker du ikke kan kjøpe deg til – beske, syrlige og komplekse ting som industrien har dyrket bort til fordel for det forutsigbare.Vi snakker om hvorfor en løvetann gir deg en mer spennende smaksopplevelse enn en kokt gulrot, og hva vi går glipp av når alt vi spiser kommer fra de samme få sortene. Mette forklarer hva en sopp egentlig er – at det vi plukker bare er frukten, mens selve soppen lever under bakken. Hun gir konkrete råd til deg som vil begynne: ta med en egen kurv til alt du ikke kjenner igjen, og smak aldri på noe før du vet hva det er. Vi tar en quiz om norske nyttevekster, snakker om planten du ikke bør ta på i solskinn, og hvorfor brennesle fortjener mye mer respekt enn den får. Og så får du Mettes beste tips til å ta vare på det du sanker, og favorittrettene hennes med sopp.God fornøyelse!00:03:21 Sankesesongen er i gang<br>00:06:34 Fra moteskole til skogen<br>00:13:20 Veien til å bli soppsakkyndig<br>00:16:19 Norges største sankeinfluenser<br>00:18:42 Komiker, og hvorfor humor funker<br>00:25:15 Boka som ikke skulle handle om Mette<br>00:30:02 Ung Sanker: å få unge ut i skogen<br>00:37:23 Byjente, elgfrykt og ro i skogen<br>00:38:30 Slik kommer du i gang med sanking<br>00:44:30 Løvetann og smaken av det beske<br>00:47:30 Å sanke sammen med barn<br>00:52:30 Hva er egentlig en sopp?<br>00:57:04 Soppen i Last of Us<br>01:00:49 Quiz: kjenner du nyttevekstene?<br>01:09:15 Planten du ikke bør ta på i sola<br>01:22:20 Slik tar du vare på det du sanker<br>01:24:40 Favorittretter og nye smaker<br>01:32:59 Ny bok i 2027 og avslutning
• #116 FISK&SJØMAT: Knut Korsbrekke – Om torsken som blir borte, svartfiske og forvaltningen som svikter 23.06.2026 1ч 30мин

  Hvordan teller man fisk man ikke kan se? Havet er enormt, fisken svømmer fritt under overflaten, og likevel skal noen sette et tall på akkurat hvor mye torsk vi kan ta opp neste år. Og hva skjer når det tallet blir satt for høyt, år etter år?Knut Korsbrekke har vært havforsker ved Havforskningsinstituttet siden 1989. Han jobber på bunnfiskavdelingen med tokt, bestandsberegninger og rådene som ligger til grunn for kvotene politikerne forhandler om – i nord sammen med Russland, i Nordsjøen sammen med EU og Storbritannia.Vi snakker om hvordan en bestand faktisk måles, med stikkprøver, øresteiner og en god dose matematikk, og hvorfor torsken i Barentshavet nå er på et bekymringsfullt nivå. Knut forklarer hvordan en stabilitetsregel som skulle gi forutsigbarhet endte med at kvotene ble skrudd for sakte ned mens bestanden falt. Vi tar for oss svartfiske og kallenavnet «storhundre», hvorfor Knut mener norske fiskere er blant verdens dyktigste, og hvordan du på BarentsWatch kan finne ut nøyaktig hvilken båt som fanget fisken i disken. Og vi lander på hvorfor han tror et lavere fiskepress faktisk ville gitt bedre økonomi – og en ganske brutal favorittrett av rå kongekrabbe og breiflab.God fornøyelse!00:54 Velkommen til Takk for maten01:54 Etter forrige innspilling – om Arne og sjømatnerder03:08 Hvem er Knut Korsbrekke?04:08 Hva er bunnfisk – og hva forsker Knut på?05:25 Fra matematikk og statistikk til havet07:32 Hva er et forvaltningsmål?12:29 Slik teller dere fisk – tokt og stikkprøver14:28 Hvilke bestander følger Havforskningsinstituttet med på?16:27 Tokt-liv: fra Hammerfest til Mexico18:07 Skreitokt – tre uker langs kysten20:45 MSY: maksimalt bærekraftig utbytte24:23 Biologiske minstemål – og hvorfor de ikke brukes25:35 Kveite og minstemål29:33 Status på de viktigste norske fiskebestandene nå30:44 Stabilitetsklausulen og torskenedgangen i Barentshavet38:23 Rekrutteringsoverfiske – hva skjer når foreldrene fiskes bort?39:43 Torskens reproduktive kapasitet – millioner av egg43:40 Store tall: fra eggrekker til Pluto og oljefondet46:30 Klimaendringer og varmere hav – hva ser dere?55:38 Sei: stor bekymring for storseibestanden01:00:27 EUs fiskeripolitikk i Nordsjøen01:02:33 Utkastforbudet – hva fungerte og hva fungerte ikke?01:05:09 Samarbeid med Russland om torskekvoten01:09:55 Svartfiske og «storhundre»01:13:18 Hvem eier fisken? Om konsesjoner og kvoterettigheter01:21:10 Sporbarhet og fiskeinfo – du kan følge båten i sanntid01:23:48 For lite politikk i fiskeriforvaltningen01:25:26 Hva må til for å lykkes de neste 10–20 årene?01:27:27 Favorittmåltid: kongekrabbe og breiflabb i kverna
• #115 MAT&SYSTEMET: Mette Nygård Havre – Om matsvinn, matredding og matsvinnsloven 16.06.2026 1ч 34мин

  I Norge kaster vi rundt 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er 73 kilo per innbygger – og nesten halvparten av det kaster du og jeg hjemme på kjøkkenet. Matindustrien tar 17 %, jordbruket 13 %, dagligvare 12 %.Mette Nygård Havre har jobbet med dette i over ti år. Hun startet folkebevegelsen Spis opp maten etter noen år i avfallsbransjen, der hun med egne øyne så hva som havner i søpla. Arbeidet hennes mot matsvinn, har blant annet ført til at norsk meieri-industri endret til “Best før, men ikke dårlig etter” på merkingen.I denne episoden går vi gjennom svinnet som skjer i hele verdikjeden, vi snakker om plukkanalysene som avslører om hva vi faktisk kaster, hvorfor middagsrester er den mest undervurderte kilden til svinn hjemme, og hva som skjer med gulrøtter og poteter som aldri når butikkhyllen fordi de er for små. Vi snakker også om matsvinsloven som trer i kraft 1. januar 2027 – og hvorfor det tok så lang tid å få den på plass.God fornøyelse!00:00 Intro01:18 Fra avfallsbransjen til matredding04:07 Det som sjokkerte henne i plukkanalysen06:01 Spis opp maten starter som Facebook-gruppe08:25 Klimaargument eller økonomiargument?13:13 Hva har endret seg på 10 år?19:37 Matsvinnet gjennom hele verdikjeden23:01 Sorteringsregler og svinn på jordet27:51 Dagligvare og serveringsbransjen28:07 48 % av matsvinnet skjer hjemme hos oss29:16 Hva kaster vi mest av hjemme?32:39 Middagsrester, beredskap og kjøleskapsteknologi34:06 Datomerking: Best før, men ikke dårlig etter40:34 Datoskrekk og sansene som verktøy44:58 Forpakningsstørrelser og enpersonshusholdninger50:12 Nedprising av mat – for lite og for sent52:38 Bransjeavtalen og matsvinsloven 202759:13 Matsentral og matsvinnet som global utfordring01:06:40 Klimaregnskap i jordbruket – riksrevisjonens funn01:18:42 Matsvinsloven, politisk mot og oppsummering01:32:33 Avslutning og oppfordring
• #114 BONDEN: Bybonden i Bergen – Om markedshager, skolehager og det å dyrke grønnsaker i regnet 09.06.2026 1ч 15мин

  Bergen er Norges nest største by. Utenfor byen er det knapt noen som dyrker grønnsaker lenger. Potensialet og viljen til å gjøre noe med det, er stor!Kristin Hermansen og Katinka Kilian er bybønder i Bergen, og jobber for å gjøre noe med akkurat det. De reiser rundt til borettslag, skoler og småbrukere på Vestlandet og deler kunnskap – fordi noen må begynne å ta igjen det som er gått tapt.I episoden snakker vi om markedshager og hva som skiller det fra en vanlig parsellhage, om hvorfor kanaliseringspolitikken har gjort det nesten umulig å starte som ny grønnsaksprodusent på Vestlandet, og om hvorfor det heller ikke er mulig å få leveringsavtale med Gartnerhallen som ny aktør. Vi snakker om skolehager som utendørsklasserom og om barnehageunger som kommer hjem og nekter å akseptere at familien ikke dyrker sin egen mat. Og om begrepet «samberging» – idéen om at matberedskap ikke handler om boksemat i kjelleren, men om å kjenne naboens navn.God fornøyelse!00:00 Intro og velkommen01:18 Vi er på Lystgården i Bergen02:00 Hvem er Kristin og Katinka?02:44 Fra økonomi og blokkleilighet til gartnerlivet05:00 Katinka: fra landskapsarkitektur til urbant landbruk08:20 Hva gjør egentlig en bybonde?11:35 Kommunens strategi for urbant landbruk15:31 Det største kunnskapsgapet: å dyrke på Vestlandet17:21 Historien om grønnsaksproduksjonen i Bergen20:40 Hva er enkelt å lykkes med på Vestlandet?25:55 Hva er markedshage?30:00 Småskala grønnsaksproduksjon og direktesalg34:25 Hvorfor er det så lite grønnsaksproduksjon på Vestlandet?39:00 Grønt Marked: nytt samarbeidsprosjekt40:00 Skolehager – historikk og dagens program46:00 Slik fungerer bybøndenes skolehageprogram49:20 Skolehage som valgfag i ungdomsskolen55:15 Barnehagen uten jord – og ungene som snudde foreldrene57:20 Et skifte: den nye generasjonen vil dyrke59:00 Borettslagsprosjektet og felles hager01:02:00 Naboer som møtes – og potetsalaten som skapte fest01:05:30 Samberging: fellesberedskap fremfor prepper-logikk01:09:40 Beredskapshagen og det å kjenne naboens navn01:13:20 Alle kriser går over – men til hvilket samfunn?01:14:57 Avslutning
• #113 FISK&SJØMAT: Arne Duinker – Om all sjømaten vi ikke spiser, og hvorfor du bør ned i fjæra 02.06.2026 1ч 34мин

  Vi bor i en kystnasjon, men bare rundt tre prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Vi fisker enorme mengder og sender det meste rett ut av landet. Og det vi faktisk spiser, er noen få arter – torsk, sei, litt reker og krabbe.Arne Duinker er forsker og formidler ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Jobben hans er å finne ut hva sjømaten inneholder, både de gode næringsstoffene og fremmedstoffene vi bør holde øye med, og dataene deler han blant annet med Mattilsynet. I tillegg har han jobbet med formidling av det som finnes i sjøen i over 20 år, han har skrevet bok om sjømat fra fjæra, og bruker mye av tiden på å få folk ut i strandkanten for å smake.Vi snakker om all sjømaten vi går glipp av: tang og tare, kråkeboller, flyndre, bergylte og sjøstjerner på grillen. Arne forklarer hva som faktisk er trygt – hvorfor du kan spise krabbeklør så mye du vil, men bare bør ta noen få krabber i året på grunn av kadmium i brunmaten, og hvordan blåskjellvarselet fortsatt er regelen å følge. Vi tar turen innom hvorfor svenskene tjener gode penger på silda vi sender dem, hva umamien i tang gjør med en fiskesuppe, og hvorfor variasjonen fra havet slår alt annet på tallerkenen.God fornøyelse!00:00 Intro og velkommen01:40 Møter Arne i Bergen04:08 Jobben som sjømatforsker og Sjømatdatabasen06:48 Næringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat08:22 Hvorfor spiser vi så lite og så få arter?09:58 Å ta folk med ut i fjæra11:59 Fra fiskehater til matnerd13:56 Olje på havsalat og samspillet med kokker17:15 Søl – algen med vikinghistorie20:36 Nybegynnerguide til fjæra: strandsnegl24:51 Skjell, kamskjell og fridykking26:55 Kråkeboller som smaker mango30:27 Er det trygt å sanke selv? Blåskjellvarsel32:54 Sjøstjerne og manet på grillen37:58 Strandkrabbesuppe og «de tre faste»41:24 Reker, sjøkreps og leppefisk47:05 Silda vi sender ut av landet48:40 Bare 3 % sjømat i en kystnasjon54:59 Norsk tunfisk er tilbake1:01:56 Rare fangster – når noe ikke er ment som mat1:05:25 Fingertare og arsen – taren han sluttet å spise1:07:39 Tang og tare som naturlig smaksforsterker1:13:17 Hva er trygt? Kveite, lever og grenseverdier1:17:22 Kadmium i krabbe – «fem krabber i året»1:21:39 PFAS – «evighetskjemikaliene»1:25:38 Er oppdrettslaksen trygg?1:28:40 Hvordan få flere til å spise mer sjømat1:32:54 Favorittmåltid: kamskjell og tare på bål
• #112 MATKULTUR: Lystgården – Maten er det som gir oss håp 26.05.2026 1ч 14мин

  Det er lett å bli overveldet av alt som er galt med maten og matsystemet vårt, og det kan oppleves som vanskelig å finne noe å gjøre med det. Lystgården i Bergen har funnet noe å gjøre med det.Liv Karin Lund Thomassen er daglig leder og en av ildsjelene bak Lystgården. Sammen med deres egen prisvinnende gårdskokk Benedicte Jørgensen, og resten av teamet driver de Lystgården – en frivillig organisasjon i et av Bergens eldste trehus, med urbant landbruk, langbordsmiddager og kokkekurs som kjerne.Det hele startet i 2008 med tre naboer rundt et kjøkkenbord som spurte hverandre: hva gjør vi med klimakrisen? I dag leier de en prestegård av Bergen kommune og jobber systematisk med å koble byboere til jord, bonde og bord.Vi snakker om hva som skjer rundt et langbord når du ber 40 fremmede om å legge vekk spørsmålet om hva de jobber med – og heller være nysgjerrige på menneskene ved siden av seg. Om ‘social gastronomi’ som internasjonal bevegelse og hva det betyr i praksis: differensiert prisskjema, venteliste de bevisst velger å ikke utnytte, og maten som inngangsporten til de vanskeligste samtalene. Vi er innom en kokebok fra 1940 som ble sendt ut til alle norske husholdninger som beredskapsmat, og hva den kan lære oss i dag. Vi snakker om sesong, bevaring og fermentering, om å dyrke kåltaco med barn på skolen, om drømmen om langbord i alle hjem – og om hvorfor mat alltid er det første som forsvinner fra beredskapsplanleggingen.God fornøyelse!00:00:34 Hvem er Lystgården?00:03:06 En grasrotbevegelse00:07:41 Finansiering og usikkerhet00:18:15 Sosial gastronomi00:21:16 Langbordsmiddagen00:39:31 Spredning og nettverk00:45:27 En kokebok fra 194000:55:08 Sesong og bevaring01:01:44 Maten der folk er01:07:41 Beredskap01:13:28 Avslutning
• #111 BONDEN: Toppe gartneri – Det er galskap at bønder har så høy personlig gjeld 19.05.2026 1ч 37мин

  Norske bønder tar opp 10–20 millioner kroner i lån – på eget navn, med personlig ansvar. Går det galt, går alt galt. Det er ingen andre næringsdrivende i Norge som ville akseptert de vilkårene.Jørn Erik Toppe er siviløkonom fra NHH, og fjerde generasjons gartneri. Han tok over Toppe Gartneri rett nord for Bergen for tre år siden, sammen med kona. I dag produserer de sommerblomster, jordbær og salat fra veksthus og tunneler i en bratt fjordside der det regner mye.Vi er innom årshjulet til et gartneri som starter med tomatsåing i siste uke av desember. Vi snakker om jordbærplanter som dypfryses i Nederland, pakkes ut igjen i februar og egentlig bærer med seg fjorårets blomster inn i sesongen. Vi er innom smaksproblemet med norske jordbær – plukket for tidlig for å overleve fem dager i en lastebil. Og vi tar en tur gjennom historien om norsk roseproduksjon, som ble fullstendig utradert av afrikansk import i løpet av to år.Jørn Erik forteller om hva som skjer når du prøver å komme inn i grossistsystemet som ny aktør, om valget om å heller ringe direkte til frukt- og grøntansvarlig i lokale Meny-butikker, og om arbeidet i grøntutvalget i Vestland Bondelag med å endre tilskuddsstrukturene for de minste produsentene. Og til slutt: hvorfor han mener det er galskap at norske bønder bærer 10–20 millioner i personlig gjeld – i stedet for å organisere seg som alle andre.God fornøyelse!01:19 Toppe Gartneri og Jørn Erik06:45 Hva produserer de?08:22 Årshjulet13:30 Salat og restaurantleveranser18:28 Cannabisindustrien og lysteknologi25:47 Jordbærplanter fra Nederland – dypfryst32:19 Direkteavtale med Meny Bergen35:22 Jordbær og smak39:13 Grøntutvalget i Vestland Bondelag44:44 Norsk roseproduksjon ble utradert50:01 Industribær og syltetøy forsvunnet56:31 Arealtilskudd og trappetrinn01:17:24 Sprøytefri sesong – første gang01:20:32 Biokull og pyrolyse01:26:04 Bønder bør ikke drive i enkeltmannsforetak
• #110 MAT&SYSTEMET: Siri Helle – Det viktigste vi kan gjøre for matberedskapen koster nesten ingenting 12.05.2026 1ч 28мин

  Vi snakker om matberedskap som om det handler om hermetikk i kjelleren. Det handler om gras.Siri Helle er forfatter og journalist, og med "Grasboka" har hun skrevet det hun kaller et kjærlighetsprosjekt – om planten som tok imot menneskene da vi forlot trærne, og som fortsatt er grunnlaget for det meste vi spiser.Vi er innom hva det egentlig vil si at norske tomater er norske når frø, vekstmedium, gjødsel og arbeidskraft er importert. Vi snakker om beiteressursene vi nesten ikke bruker, og om Romania som har 600 arter i beitelandskapet der vi er fornøyde med 30. Siri forteller om nedleggelsen av støler etter andre verdenskrig – ikke som en naturlig utvikling, men en aktiv politisk beslutning. Vi er innom makten i matbutikkens hyller, private labels og hva som egentlig skjer med pengene dine når du velger det ene syltetøyet fremfor det andre. Og mot slutten: hva beredskap faktisk betyr når FN har erklært 2026 til et internasjonalt beitebruksår.God fornøyelse!00:33 Kristoffers intro01:20 Hvem er Siri Helle05:00 Grasboka07:00 Jakt, sanking og å ha en rolle i naturen16:00 Norge som grasland21:00 Selvforsyning: hva er egentlig norsk mat?36:00 Samvirke og frukt- og grøntkjeden40:40 Beitebruk og biologisk mangfold47:00 Grundighet over effektivitet53:00 Psykologi i butikkhyllene56:00 Private labels og pengenes vei01:02:00 Matpriser og medias dyrtid-fortelling01:10:00 Støler, håp og Hagbruksskolen01:16:30 Beredskap i 202601:26:00 Norsk mat i ett måltid
• #109 MAT&SYSTEMET: Signe Bunkholt Sæter – Bærekraft fra innsiden av Norgesgruppen 05.05.2026 1ч 41мин

  Norgesgruppen omsetter for 125 milliarder kroner i året og har 43% av dagligvaremarkedet. Hva betyr det egentlig å jobbe med bærekraft fra innsiden av et så stort konsern?Signe Bunkholt Sæter er bærekraftsdirektør i Norgesgruppen og har jobbet med bærekraft siden 2011, de siste ti årene i landets desidert største dagligvarekonsern.Vi er innom mye: hvordan Norgesgruppen strukturerer bærekraftsarbeidet sitt – klima, transport, energi og sosiale forhold i leverandørkjeden. Vi går ned i matsvinn-tallene (407 000 tonn i 2024, tilsvarende 73 kg per nordmann per år), snakker om bransjeavtalen, logistikk som virkemiddel og teknologien som kan bli en game changer. Vi diskuterer kortreist mat og samarbeidet med produsenter, hva de nye 2D-strekkodene kan bety for sporbarhet og svinnreduksjon, og vi tar den brennhete debatten om ultraprosessert mat – hva er egentlig den interne diskusjonen hos Norgesgruppen, og hva mener Signe selv?God fornøyelse!01:20 Om Signe03:15 Norgesgruppen – større enn du tror13:02 Folio og Villbrygg14:25 Slik jobber Norgesgruppen med bærekraft21:00 Elektriske lastebiler og energi26:45 Sosiale forhold i leverandørkjeden31:15 Hva er dere forpliktet til?43:30 Matsvinn – 407 000 tonn i 202451:00 Logistikk som det ingen snakker om57:00 Kortreist mat og samarbeid med produsenter01:07:00 Kvalitetsstandarder og klimatilpasning01:16:00 2D-koder – en game changer?01:24:00 Fisk, kosthold og det vi bør spise mer av01:26:45 Ultraprosessert mat – intern diskusjon01:35:00 Nyansene vi mister i debatten01:38:50 Handlefondet og jordhelse01:40:00 Avslutning
• #108 MAT&SYSTEMET: Gunnar Kvamme – Sykehuset som insisterer på kortreist mat 28.04.2026 41мин

  Denne episoden er spilt inn i samarbeid med Grønt Kompetansesenter Mære-Skjetlein.St. Olavs hospital bruker 0,3% av et totalbudsjett på 17 milliarder kroner på mat. Og likevel ligger de best i landet – på både kvalitet og økonomi.Gunnar Kvamme har vunnet mange priser for jobben han har gjort. Han har vært kjøkkensjef på St. Olavs i nesten 40 år og har stått imot press fra innkjøpsbyråkrater, samvirkeorganisasjoner og helseforetak for å holde maten kortreist og laget fra bunnen av.I denne livepoden, spilt inn i Steinkjer, snakker vi om hva det faktisk krever å løfte kvaliteten på maten i en institusjon som serverer tusen pasienter om dagen. Gunnar forteller om kampen for å få 50% kvalitetsvekting i anbudsrundene, om skreilever og rogn rett fra Lofoten til pasientbordet, og om grønnsakene fra Frosta som skjæres på nattskiftet og står ferdig til frokost. Vi er innom kok-server, kontra kokk-kjøl, om da de nådde 30% økologisk – og hvorfor det stoppet opp da Nortura solgte øko-kjøtt som konvensjonelt. Og om beredskap: St. Olavs har mat til én uke!God fornøyelse!
• #107 MAT&SYSTEMET Trondheim kommune – Slik bruker de innkjøpsmakten sin til å kjøpe mer kortreist og norsk mat 28.04.2026 42мин

  Denne livepod-episoden er spilt inn i samarbeid med Grønt Kompetanse på Mære-Skjetlein.Det serverer ca. én million offentlige måltider hvert eneste døgn. Likevel er en forsvinnende liten del av dette norsk: som for eksempel at NIBIO estimerer at det bare er 20 prosent av frukt og grønt på disse tallerkenene norsk.Wenche Øverbø og Vigdis Solberg jobber i henholdsvis anskaffelse og med matstrategien i Trondheim kommune – og er blant dem i Norge som faktisk prøver å gjøre noe med det.Vi snakker om hvorfor anskaffelsesregelverket ikke er den hindringen de fleste tror, og hva Trondheim har funnet av rom innenfor det. Om 30 prosent handlingsrom i frukt- og grøntavtalen som gjør kortreiste innkjøp mulig. Om transportlengde som lovlig tildelingskriterium – der du ikke kan spesifisere norsk opprinnelse, men kan premiére kort vei. Om poteten som inngangsport, og om at det tok ett år å få trøndersk potet inn i bestillingssystemet. Og om at de som faktisk lager maten i kjøkkenet ikke alltid engang blir spurt.Episoden ble spilt inn live i Steinkjer i samarbeid med Grønt kompetansesenter på Mære-Skjetlein, med Ann Kristin Vang fra Matvalget.God fornøyelse!
• #106 MAT&FOREDLING - Trond Vilhelm Lund - Om det å produsere mat i takt med naturen, viktigheten av lokal foredling, og hvordan vi skal nå 10% økomålet 21.04.2026 1ч 29мин

  Denne episoden er støttet av Northern Playground.Som lytter av Takk for maten får du 10 % rabatt på nettbutikken www.northernplayground.no eller i butikk med koden takkformaten10.Gjelder ut juni 2026.Rørosmeieriet produserer så mye økologiske meieriprodukter at produksjonen ikke henger med. Det sier noe om markedet. Det sier også noe om systemet.Trond Vilhelm Lund er meieribestyrer i Rørosmeieriet. De har vært med å bygge opp markedet for økologiske meieriprodukter, og er i dag ledende på både utvalg og produksjon. De ble tidligere i år kåret til Norges mest bærekraftige varemerke av 10 000 norske forbrukere.I samtalen er vi innom starten: da bønder tok over da Tine la ned meieriet på Røros. Vi snakker om bruddet med Tine, om hvordan samarbeidet med Coop ble en strategisk mekanisme for å drive frem veksten av Røros-merkevaren, om finanskrisen som tvang dem til å bli kreative, og viktigheten av lokal foredling . Vi er også innom eierskiftet – og hva det gjør med en bedrift som er bygget på langsiktighet. Og vi snakker om hva som faktisk skal til for å nå det politiske 10%-målet for øko: hvorfor Røros nå betaler 25 øre i tillegg til bønder som legger om, og hvorfor sentraliseringen av norsk foredlingsindustri er problematisk for norsk matproduksjon.God fornøyelse!01:42 Om Trond14:36 Finanskrisen og de første produktene16:08 Verdens første artsspesifikke melk18:08 Bruddet med Tine og samarbeidet med Coop20:59 Norges mest bærekraftige merkevare 202622:50 Visjon: i takt med naturen33:09 Eierskifte – fra grundereid til privat kapital36:44 Økomålet: 4% i dag, 10% innen 203239:15 Du er ikke bare litt gravid51:00 Unge forbrukere og etterspørselseksplosjonen54:20 Rørosmeieriet støvsuger norsk økomelk56:57 Bonusprogram for nye økobønner59:00 Kan Røros gå utenom systemet?01:11:50 Lokal foredling og sentraliseringsfellen01:23:25 Veien videre for Rørosmeieriet01:25:08 Norsk mat i ett måltid
• #105 MAT&SYSTEMET: Per Olaf Lundteigen – 60% av maten vår er importert, og politikerne tør ikke si det 14.04.2026 1ч 42мин

  Norge har satt seg et mål om 50 prosent selvforsyning, men det gjøres ikke nok for å nå målet. Kaloriene vi spiser kommer 60 prosent fra utlandet – og ifølge Per Olaf Lundteigen er det ingen politikere som tør å si det høyt.Per Olaf Lundteigen har vært 24 år på Stortinget, og kjenner norsk landbrukspolitikk inn og ut. I episoden går vi grundig inn i hva som egentlig styrer norsk landbrukspolitikk. Vi snakker om selvforsyningsgrad og kraftfôravhengighet, om forskjellen på drøvtyggere og enmaga dyr og hva det betyr for klimadebatten, og om jordbruksforhandlingene som system – hvorfor faglagene er for svake og mandatet fra Stortinget bevisst formulert vagt nok til å tolkes bort. Vi snakker om samvirkenes utvikling fra demokratisk bondekontroll til konsernmodell, om dagligvarekjedenes egne merkevarer som gradvis undergraver næringsmiddelindustrien, og om antibiotikabruk i norsk kylling og kalkun frem til rundt 2015. Underveis er vi også innom geopolitisk sårbarhet – kunstgjødsel via Hormuzstredet, kystflåtens systematiske svekkelse – og hva Sveits kan lære oss om hvordan norsk landbruk burde se ut.Per Olaf Lundteigen er bonde, tidligere stortingsrepresentant for Senterpartiet i 24 år og forfatter. Han har arbeidet med landbrukspolitikk og organisasjonsliv siden 1975, ledet Norsk Bonde og Småbrukarlag, sittet i budsjettnemda for jordbruket og vært statssekretær. Han er en av de fremste stemmene for norsk matsikkerhet og desentralisert matproduksjon.God fornøyelse!
• #104 MAT&SYSTEMET: Vegard Vigdenes – Jordbruksforhandlingene er et skuespill 07.04.2026 1ч 12мин

  Denne episoden er støttet av Northern Playground.Som lytter av Takk for maten får du 10 % rabatt på nettbutikken www.northernplayground.no eller i butikk med koden takkformaten10.Gjelder ut juni 2026.Vegard Vigdenes er tidligere fulltids melkebonde fra Trøndelag og tidligere nestleder i Norges Bonde og Småbrukerlaget. Han er en av svært få som har vært på innsiden av jordbruksforhandlingene og er villig til å si høyt hva som faktisk skjer der.For noen år siden sluttet han som fulltidsbonde på grunn av realiteten i økonomien, og fikk stor oppmerksomhet i norske medier. Nå driver han deltid ved siden av en fulltidsjobb, og samtidig fortsetter han å jobbe for bedre forhold for norsk mat og norske bønder.God fornøyelse!
• #103 MATKULTUR: Anne Irene Myhr – Norges Bygdekvinnelag og kampen for praktisk matkunnskap, matberedskap og levende bygder 31.03.2026 1ч 44мин

  Hva gjør du hvis strømmen går i tre dager og du plutselig må forholde deg til maten i fryseren uten å vite hvordan du salter eller hermetiserer? For mange nordmenn – i by og på bygd – er svaret: ingenting. Vi har mistet den praktiske matkunnskapen som vi i generasjoner har hatt.Anne Irene Myhr er leder i Norges Bygdekvinnelag, en organisasjon med over 12 000 medlemmer og mer enn 100 år på baken. Vi snakker om hva Bygdekvinnelag faktisk driver med i 2026, viktigheten av praktisk matkunnskap, matberedskap og levende bygder. Vi snakker om tradisjonsmat, og Anne Irene forteller om nettsiden norsktradisjonsmat.no med over 1000 oppskrifter der hver rett har sin egen lokalhistorie, om kampen for å få mat tilbake på timeplanen i norsk skole, og om hvorfor hun mener mattilberedning er et beredskapsspørsmål.God fornøyelse!02:32 Velkommen til Anne Irene Myhr03:15 Hvem er Anne Irene og hvorfor er hun i Oslo?04:14 Oppvekst på gård og veien inn i organisasjonsliv05:52 Norges Bygde Ungdomslag og prosjektår i Oslo (1986)07:27 Slik henger bondelaget, ungdomslaget og kvinnelaget sammen13:34 Senterpartiet, kommunepolitikk og kvotering17:26 Inn i styret i Norges idrettsforbund21:27 Tilbake til landbruket og lederrollen i Bygdekvinnelag33:59 Matkunnskap og ferdigmat: bygd vs. by36:01 Den Gylne Omvei og lokale matprodusenter37:27 Norsk tradisjonsmat-nettsiden og 1000+ oppskrifter54:52 Pause, og så: beredskap på agendaen55:13 Hva bør du ha hjemme hvis strømmen går?56:32 Kurs i hermetisering og å ta vare på frossenvarer01:01:00 Klimaendringer, sårbarhet og nabosamarbeid01:13:00 Mat i skolen: skolekjøkken, matfag og politisk press01:15:13 Bygdekvinnelag koker grøt på skolen i Sparbu01:20:18 Frivillighetens rammebetingelser og organisasjonens fremtid01:21:32 Internasjonal solidaritet og samarbeid med Guatemala01:28:00 Kvinner i landbruket – en usynlig statistikk01:30:41 Unge kvinner som forlater distriktene01:41:00 Sødd fra Innherred – norsk mat i ett måltid01:44:47 Avslutning
• #102 FISK&SJØMAT: Johan Sigmundstad – Om kvaliteten på norsk fisk, tørrmodning av fisk, hvorfor det beste forlater landet, og hva du og jeg gjør galt med fisken hjemme 24.03.2026 1ч 41мин

  Norges fiskeflåte er blant verdens mest produktive – men det meste av den beste fisken vi drar opp av havet, forlater landet samme dag. Hva skjer egentlig mellom havet og middagsbordet ditt?Johan Sigmundstad er daglig leder i Dundrun Seafood og har 20 år i fiskenæringen bak seg . Han har siden jobbet seg gjennom fiskedisker på Sørlandet, Vulkanfisk i Mathallen og Annis Pølsemakeri i Oslo, og driver nå en av Norges mest spesialiserte aktører innen sjømat til restauranter i Norge og utlandet.Vi snakker om tørrmodning av fisk og ikejime – den japanske slaktemetoden som forlenger holdbarheten og gir bedre smak – og Johan forklarer hvorfor du aldri bør vaske fisken. Vi tar for oss logistikken bak norsk fiskeeksport: fisken som selges mens lastebilen ruller sørover mot Europa, og hva som faktisk skjer når det eneste ferske du finner i Rema-disken er fiskekaker formet som hjerter. Vi er innom fredningstider, sesong og kamskjell, diskuterer om fryst fisk er langt mer undervurdert enn vi tror, og Johan deler tankene sine om et nytt prosjekt rettet mot dagligvarekjedene.God fornøyelse!02:04 Skreimølja og rådet som satt05:01 20 år i fiskenæringen07:38 Oppvokst ved sjøen på Sørlandet15:37 Til Oslo: Vulkanfisk i Mathallen19:33 Tanker om oppdrettsnæringen28:28 Tørmodning av fisk30:49 Slik gjør du det hjemme32:14 Aldri vask fisken33:59 Hva utløpsdatoen ikke forteller deg44:16 Ikejime – japansk slaktemetode46:28 Dundrun og samarbeidet med fiskerne01:01:39 Logistikk: fisken selges på veien sørover01:06:49 Hvorfor eksporteres norsk fisk?01:07:44 Fersk fisk i norske butikker01:18:20 Fersk eller fryst – hva er egentlig best?01:20:55 Magnetfrysing og fremtidens teknologi01:22:23 Hva er egentlig Dundrun?01:29:25 Klimaendringer og havet01:30:19 Sesong, sjøkreps og kamskjell01:31:44 Fredningstider og bifangst01:38:36 Norsk sjømat i én rett
• #101 MAT&SYSTEMET: Bjørn Gimming – Bondelagets leder om selvforsyning, inntekt og systemet bak maten 17.03.2026 2ч 7мин

  Bjørn Gimming er leder av Norges Bondelag, landets største bondeorganisasjon med over 60 000 medlemmer. I tillegg til det, er Bjørn bonde og driver med korn, ammeku og skog på en gammel familiegård sør for Halden, der han har drevet siden 2002. I denne episoden snakker vi om hva Bondelaget faktisk gjør, hvem de forhandler med – og hva som skjer i rommet på den andre siden av bordet.Vi går inn i selvforsyningsgraden og hva som egentlig skal til for å nå målet om 50 prosent. Vi snakker om dagligvare og forbrukermakt, hvorfor vi spiser så lite lam til tross for at vi har bedre forutsetninger for det enn for kylling, om hvorfor norske grøntprodusenter sliter med å komme seg inn i butikkhyllene, og om det historiske inntektsløftet for bønder de siste årene – og hva som fortsatt gjenstår. Vi tar også opp samordning: en lite kjent velferdsordning som rammer spesielt kvinnelige bønder hardtGod fornøyelse!00:02:09 Hvem er Bjørn Gimming00:04:35 Livet på gården i Østfold00:09:01 Veien inn i Bondelaget00:18:09 Hva er Bondelaget og hvordan er det organisert00:23:31 Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag00:27:46 Forhandlingsretten og strategien00:32:19 Hvem sitter på andre siden av bordet00:35:08 Politisk polarisering i landbrukspolitikken00:41:19 Styrken i det norske matsystemet00:45:38 Forbrukerens rolle og selvforsyningsmålet00:54:11 Situasjonen i norsk landbruk i dag00:57:19 Forbrukermakt og dagligvarekjedenes ansvar01:03:21 Kraftfôrimport og husdyrproduksjon01:07:26 Hvorfor spiser vi ikke mer lam og sau01:13:25 Frukt og grønt - produksjon og markedstilgang01:22:43 Matsvinn og kvalitetskrav01:27:20 De viktigste grepene for å nå 50 prosent selvforsyning01:30:32 Lønnsomhet og gjeld i jordbruket01:35:42 Inntektsløftet de siste årene01:43:13 Normering og effektivitetskrav01:48:53 Gårdsstørrelser og fremtidig struktur01:55:19 Rekruttering til landbruket01:58:07 Samordning og velferdsordninger02:03:37 Avslutning