Hormonpodden – biologisk yngre med peptider, biohacks & livskraft

Episodes

• 43. Hud, hormoner og solen – kroppens evolusjonære beskyttelsessystem 28.05.2026 1h 14m

  I denne episoden av Hormonpodden vi ned i SOL og lys. Hva skjer egentlig biologisk når huden møter lys? Hvorfor har kroppen egne systemer for pigmentering? Og hvordan påvirker solen hormoner, døgnrytme, energi, hud og nervesystem?Monica tar oss med fra sitt første møte med “Barbie-sprøyten” under TV-programmet Gudene Vet i 2008, til dagens forståelse av huden som et aktivt hormonelt organ. Episoden utforsker lysbiologi, UVA og UVB, circadian rytme, melanocortin-systemet, melanin som evolusjonær beskyttelse og hvordan moderne mennesker kanskje har mistet kontakten med naturlige lyssignaler.Du lærer blant annet:hvorfor huden ikke bare er en flate og emballasjehvordan hormoner som østrogen, testosteron, kortisol og insulin påvirker hudenhva melanocortin-systemet og α-MSH egentlig erhvorfor melanin handler om mer enn brunfargeforskjellen på adaptasjon og solforbrenninghvordan moderne lysmiljø påvirker døgnrytme, hormoner og hudhvorfor gradvis soleksponering er noe helt annet enn å bli brenthva peptider som Melanotan 1 og 2 faktisk forsøker å gjøre biologiskog hvorfor kroppen vår kanskje aldri var ment å leve helt frakoblet naturlig lysEpisoden er ikke en oppfordring til å bruke peptider eller droppe solbeskyttelse, men en utforskning av hvordan kroppen biologisk responderer på lys, miljø og hormonsignaler.Temaer i episodenHud som hormonelt organCircadian biology og døgnrytmeUVA vs UVBVitamin D og melaninKortisol og melatoninModerne lysmiljø og skjermlysMelanocortin-systemetα-MSH og MC1R-reseptorerMelanotan 1 og 2Pigmentering og evolusjonMetabolsk helse og hudLys, mitokondrier og energiPeptider og regenerative signalerViktige refleksjoner fra episodenKroppen vår er bygget for å registrere lys som biologisk informasjon.Melanin er ikke bare kosmetikk, men et beskyttelsessystem utviklet gjennom evolusjon.Forbrenning er skade. Adaptasjon er biologi.Moderne mennesker lever mer innendørs, med mer kunstig lys og mindre naturlige rytmer enn noen generasjon før oss.Huden kommuniserer kontinuerlig med hormoner, nervesystem og miljø.Research og faglige temaer som omtalesCircadian cortisol rhythmMelatonin og lysreguleringVitamin D-produksjon via UVBMelanocortin-systemet og α-MSHMC1R-reseptorer og melanocytterVitamin D–folat-hypotesenOksidativt stress og inflammasjonMitokondrier og lysbiologiInsulin, IGF-1 og hudhelseKortisol og hudbarriereKosmetiske peptider og kobberpeptiderMulige kilder og videre lesningforskning på circadian biology og lysforskning på melanocortin-systemetforskning på vitamin D og UVBforskning på melatonin og kunstig lysforskning på hud som nevroimmunologisk organforskning på IGF-1, insulin og akneforskning på rødt/nær-infrarødt lys og mitokondrierforskning på α-MSH og melanocyttbiologiDisclaimerDenne episoden er ment som formidling og refleksjon rundt biologi, hormoner og lys, og er ikke medisinsk rådgivning. Episoden omtaler peptider og melanocortin-systemet i et utdanningsperspektiv og ikke som en oppfordring til bruk. Ved helseutfordringer eller spørsmål rundt behandling bør man alltid rådføre seg med kvalifisert helsepersonell.Redigering Torgeir Johansen ved Micdrop Media
• 42. Østrogen, testosteron, stress og peptider – en samtale om hormonhelse | Gjest hos Tore Austad 21.05.2026 1h 18m

  I denne episoden deler jeg en samtale jeg hadde som gjest hos Tore Austad i Stoisk Styrke podcast.Vi snakker om hormoner som kroppens signalsystem, og hvorfor hormonhelse handler om så mye mer enn bare kjønnshormoner. Lær mer om hvordan stress, søvn, blodsukker, nervesystemet og metabolsk helse påvirker energi, humør, fettforbrenning, restitusjon og livskvalitet.Vi er innom:-testosteron, østrogen og progesteron-kortisol og stressrespons-overgangsalder og perimenopause-hvorfor mange kvinner føler seg “annerledes” uten å forstå hvorfor-metabolsk helse og blodsukker-bioidentiske hormoner og testing-peptider, veksthormon og signalmolekyler-hvorfor livsstil alltid må være grunnmurenDette er en samtale hvor vi utforsker både det biologiske, det praktiske og det menneskelige rundt hormonhelse og longevity.Tusen takk til Tore Austad og Stoisk Styrke podcast for invitasjonen.🎧 Hør gjerne flere episoder hos Stoisk Styrke hvis du liker samtaler om helse, styrke, mindset og utvikling. https://podcasts.apple.com/no/podcast/stoisk-styrke/id1852314171
• 41. Bør vi alltid prøve å senke kolesterolet? Den oversette sammenhengen mellom stoffskifte, hormoner, insulin og metabolsk helse 14.05.2026 1h 2m

  Hva om spørsmålet ikke bare er hvor høyt kolesterolet er, men hvilket biologisk miljø det beveger seg i? Og hva om stoffskifte, insulinresistens og inflammasjon er viktige brikker vi altfor ofte overser?I denne episoden deler jeg min egen historie med svært høyt Lp(a), møter med lipidklinikk som mener jeg skal ha statiner, undersøkelse hos kardiolog, frykten rundt “farlige kolesteroltall” og hvorfor jeg etter hvert begynte å stille helt nye spørsmål rundt stoffskifte, insulin og kroppens biologiske regulering.Etter forelesninger med blant andre Dr. Kent Holtorf og samtaler med lege Pål Branæs utforsker jeg hvorfor kroppen kanskje ikke kan forstås gjennom ett enkelt prøvesvar alene.Vi snakker blant annet om:-hvorfor TSH ikke alltid forteller hele historien-hvordan stoffskifte påvirker energi, kolesterol og forbrenning-insulinresistens og metabolsk helse-hvorfor triglyserider, HDL, inflammasjon og fastende insulin kan være viktige brikker-hvorfor symptomer også er data-hvordan stress, søvn og hormonbalanse påvirker hele systemet-hvorfor noen mennesker kan ha “normale prøver”, men likevel føle seg dårlige-og hvorfor jeg sluttet å tenke at målet bare var å “få ned kolesterolet”Jeg deler også helt konkret hvilke tiltak jeg selv har jobbet med det siste året for å støtte metabolsk helse, inflammasjon, mitokondrier og biologisk robusthet og hvorfor flere av markørene mine faktisk begynte å bevege seg i gunstig retning. Jeg deler også hvordan mitt eget Lp(a), som regnes som svært genetisk styrt, falt med rundt 24 %.Dette er en episode om å begynne å stille bedre spørsmål.Kilder / inspirasjonDr. Kent Holtorf – thyroid physiology, metabolic regulation og hormonell dysfunksjonPål Branæs – PillefellenDr. Erik Hexeberg – Ny blikk på KolesterolEgne laboratorieprøver, kardiologiske undersøkelser og N-of-1-observasjonerUtdanning innen hormonell helse og klinisk peptidterapiForskning på insulinresistens, lipidmetabolisme, inflammasjon og stoffskifteNB:Denne episoden er ment som kunnskapsformidling og refleksjon, ikke som individuell medisinsk rådgivning. Snakk alltid med lege eller annet kvalifisert helsepersonell om egne prøver, symptomer og behandling.Mailingliste: monica@corebalance.noNY BOK- HORMONKUREN KOKEBOK: https://www.hormonkuren.no/hormonkuren-bok
• 40. Overgangsalder i 2026: hormoner, tilgjengelige preparater, peptider og hvorfor kvinner reagerer så forskjellig 07.05.2026 1h 4m

  Forrige uke snakket vi om WHI-studien og frykten som har preget hormonsamtalen i over 20 år. Denne uken går vi videre.For hva finnes egentlig av hormonbehandling i Norge i dag?Hvordan brukes østrogen, progesteron og testosteron?Hvorfor responderer vi kvinner så forskjellig?Og hvorfor føler mange at de må finne ut av dette alene?I denne episoden snakker vi om hormonbehandling som noe mer enn en "resept" og et "preparat”. Vi snakker om hormoner som signaler, kommunikasjon og biologi som endrer seg.Vi går inn i:– bioidentiske hormoner og ulike administrasjonsformer– progesteron og hvorfor mange mener det undervurderes– DHEA og testosteron– blodprøver, symptomer og individuell tilpasning– hvorfor søvn, stress, metabolisme og nervesystem må være en del av samtalen– og hvorfor overgangsalderen påvirker langt mer enn bare reproduksjonTil slutt åpner vi også døren til en ny og voksende samtale om peptider, metabolsk helse og mitokondrier.Dette er en episode om å forstå kroppen i en fase hvor premissene endrer seg.Retningslinjer og faglige kilder:The North American Menopause Society (NAMS) Position Statement 2022  NICE Guidelines – Menopause: Identification and Management  European Society of Endocrinology – Menopause Guidelines  International Menopause SocietyBritish Menopause SocietyNorske kilder:Felleskatalogen (Estradot, Lenzetto, Estrogel, Utrogestan)Norsk gynekologisk foreningHelsenorge.noTakk for redigering: Micdrop Media/Torgeir JohansenNY BOK kan forhåndsbestilles her: Hormonkuren kokebok: https://www.hormonkuren.no/hormonkuren-bok
• 39. Hormonfrykten: WHI-studien fra 2002 – og hvorfor samtalen om hormoner har endret seg i dag 30.04.2026 30m

  I denne episoden går jeg tilbake til studien som i stor grad formet moderne hormonfrykt: Women’s Health Initiative (WHI) fra 2002.Var dette virkelig studien som “beviste” at hormoner er farlige — eller ble fortellingen større enn dataene?Vi snakker om hva WHI faktisk undersøkte, hvem kvinnene i studien var, hvorfor resultatene ble så dramatiske i mediene, og hva vi har lært siden. Vi går også inn i forskjellen mellom hormonene som ble brukt da og behandlingsformene mange kvinner møter i dag, inkludert transdermale løsninger, bioidentisk estradiol og mikronisert progesteron.Dette er en episode om kontekst, ikke dogmer. Om å erstatte frykt med forståelse.Vi snakker blant annet om:-Hva WHI egentlig var, og hvorfor studien ble så toneangivende-Hvorfor gjennomsnittsalderen og helseprofilen i studien betyr noe-Hvorfor relative risikotall skapte så mye frykt-Myten om østrogen og brystkreft – og hva senere analyser viste-Forskjellen på syntetiske progestiner og mikronisert progesteron-Oral vs transdermal hormonbehandling-Timinghypotesen – hvorfor når behandling starter kan bety noe-Hva som har endret seg i retningslinjer og risikoforståelse siden 2002-Hva dette betyr for kvinner og klinisk praksis i Norge i dagDenne episoden er for deg som:-har vært usikker eller redd for hormonbehandling-er nysgjerrig på hva som faktisk ligger bak hormonfrykten-ønsker mer nyansert kunnskap enn overskrifter og TikTok-vil forstå hvorfor samtalen om hormoner er i endringVidere lesning / forskning nevnt i episodenWomen’s Health Initiative (WHI) original publicationsThe North American Menopause Society (NAMS) Position Statement 2022WHI 20-year follow-up data on breast cancer outcomesTiming Hypothesis research (early vs late initiation of menopausal hormone therapy)Redigering: Torgeir Johansen/Micdrop Media
• 38. Hormonprat Dr. Fedon og Monica: bioidentiske hormoner, overgangsalder og kvinnehelse 25.04.2026 1h 10m

  I denne episoden deler jeg en samtale jeg hadde med Fedon Lindberg da jeg gjestet hans podkast – en samtale jeg opplever som både viktig og oppklarende, og som jeg ønsker å dele med dere som lytter på Hormonpodden.Dette er et tema mange kvinner er nysgjerrige på, men som også skaper usikkerhet og frykt: nemlig hormonbehandling i overgangsalderen. Hva skjer egentlig i kroppen når hormonene endrer seg? Og hvorfor fikk hormonbehandling et så negativt rykte etter 2002?Sammen diskuterer vi hvordan vi i dag kan ha en mer nyansert og kunnskapsbasert tilnærming til kvinnehelse og hormoner.I episoden er vi blant annet innom:– Forskjellen på bioidentiske og syntetiske hormoner– Pille vs. plaster/gel – hvorfor administrasjonsform betyr noe– Progesteron: når det er nødvendig, og når det kan vurderes individuelt– Bryst, livmor, hjerte, hjerne og benhelse– Screening og hvordan vi forstår risiko i dag– Tester – hva som er nyttig, og hva som ofte overtolkes– Hormonforstyrrende miljøstoffer og praktiske grep i hverdagen– Nye metoder som flytende biopsierSamtidig er dette et felt som stadig utvikler seg. Jeg ser også på nye trender innen hormonbehandling for tiden, og dette er noe jeg kommer til å utforske videre i Hormonpodden – blant annet mer persontilpasset behandling (precision medicine) og bruk av compounding pharmacies.Men i denne episoden holder vi oss til det vi vet – og det som faktisk praktiseres i Norge i dag.🎧 Lytt, lær og bli litt tryggere i din egen hormonreiseRedigering: Torgeir Johansen/Micdrop Media.Link fedon podcast finner du her for å lære mer: https://podcasts.apple.com/us/podcast/helsepodden-med-dr-fedon/id1863430584
• 37. Søvn, stress og vektnedgang – nøkkelen mange fortsatt overser 23.04.2026 1h 5m

  Visste du at dårlig søvn er koblet til økt risiko for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og fedme? Allerede etter én natt med lite søvn ser vi økt inflammasjon og redusert insulinfølsomhet. Skiftarbeid er i tillegg klassifisert som en sannsynlig kreftfaktor nettopp fordi det forstyrrer døgnrytmen. Og samtidig vet vi at ting mange tar lett på, som alkohol eller søvnapné, kan redusere søvnkvaliteten betydelig – selv om du ligger i sengen i mange timer.Og det er derfor denne episoden egentlig angår alle. For hvis du ikke forstår hva søvn faktisk gjør i kroppen, og hvorfor du trenger den, så blir det også mye vanskeligere å være ærlig med seg selv på hva som ikke fungerer – enten det handler om vekt, energi eller helse generelt.I denne episoden lærer du:hvorfor søvn er helt avgjørende for hormonbalanse og vektnedganghvordan dårlig søvn påvirker kortisol, insulin, leptin, ghrelin og adiponektinhvorfor kroppen lettere går i lagringsmodus når søvnen er for dårlighva døgnrytme egentlig er, og hvordan lys og mørke styrer hormonene dinehvorfor tidspunktet du legger deg på faktisk betyr noe biologiskhva som skjer i dyp søvn, og hvorfor kvalitet er viktigere enn bare antall timer i sengenhvordan stress, tankekjør og et overaktivt nervesystem kan ødelegge søvnstrukturenhvilke enkle tiltak som faktisk kan gi bedre søvn, mer stabil energi og lettere vektnedganghva nattskift gjør med kroppen, og hvordan du kan støtte rytmen best mulig hvis du jobber skjevthvilke kosttilskudd og peptider som kan være relevante, og hvorfor DSIP er så interessant akkurat herKilder:Walker, M. Why We SleepSpiegel et al. The Lancet (1999) + Biohacking (2025, Gyldendal)WHO / IARC om skiftarbeid og døgnrytmeforstyrrelseRedigering: Torgier Johansen/Mic Drop Media
• 36. Hormonpodden: 7 myter om hormoner og peptider i 2026 16.04.2026 1h 8m

  Vi lever i en tid med ekstrem informasjonsflyt, der hormoner, peptider og helse hacks diskuteres overalt, fra legekontorer til TikTok. Men midt i alt dette har det oppstått en blanding av hype, frykt og misforståelser. I denne episoden går jeg gjennom 7 av de største mytene og trendene akkurat nå, og prøver å rydde litt i støyen. Dette er for å gi deg mer ro i et felt som er fullt av støy, mer forståelse for hvordan kroppen faktisk fungerer, og et bedre grunnlag for å ta valg som er tryggere, smartere og mer forankret i biologi enn i overskrifter og trender.Hormoner og peptider kan være kraftfulle verktøy, men de krever kunnskap, kontekst og respekt for hvordan kroppen faktisk fungerer.Dette går vi gjennom:1. GLP-1 hype og feilinformasjonFra “mirakelkur” til “farlig sprøyte”, sannheten ligger et sted midt imellom, og handler om biologi, ikke overskrifter.2. Testosteron for kvinnerIkke et “mannlig hormon”, men et viktig signalstoff også for kvinner likevel fortsatt underprioritert og dårlig regulert.3. Peptider og stacksFra spennende signalmolekyler til biohacking-hype – hva er faktisk kroppens språk, og hva er trend?4. HRT – ny fortelling etter 2025–2026Gamle skremsler er i ferd med å ryddes bort, men mange henger fortsatt igjen i en utdatert frykt.5. Kortisol og stress-hacksTikTok har gjort stress til en fiende som skal “fikses” raskt – men kroppen er mer kompleks enn som så.6. Longevity og anti-aging hormonerFra David Sinclair til Bryan Johnson – hvor går grensen mellom optimalisering og kontrollillusjon?7. Quick fix vs. grunnarbeidVi lever i en kultur der alt skal gå fort, men kroppen jobber i rytmer, ikke hacks.Kilder og videre lesning:The Endocrine Society – Testosterone Therapy GuidelinesGlobal Consensus Position Statement on Testosterone Therapy for Women (2019)FDA (2026) – Labeling changes for menopausal hormone therapySociety for Endocrinology (2026) – Misinformation on social media (cortisol & hormones)Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen
• 35. Stress og vektproblemer. Kroppen kan lagre kilo med fett, stress er nøkkelen mange overser 09.04.2026 1h 4m

  Stress er en av de mest undervurderte faktorene når det kommer til vektnedgang og metabolsk helse. Jo mer du stresser – jo mer kan kroppen din begynne å lagre fett. Ikke bare gram… men kilo på kilo.For kroppen din har begrenset lagringsplass for sukker, men nesten ubegrenset kapasitet til å lagre fett. Og når stresset er høyt, tolker kroppen det som at den må beskytte deg, ikke slippe taket.I denne episoden av Hormonpodden dykker vi ned i hvorfor stress er en av de mest undervurderte driverne bak vektøkning og vanskelig vektnedgang. Vi snakker om hvordan kortisol påvirker blodsukker, insulin, leptin og adiponektin, og hvorfor kroppen ikke forbrenner fett i fight/flight – men i rest and repair.Vi går inn i hvordan stress påvirker blodsukker, insulin, leptin og adiponektin, hvorfor kortisol ikke bare er et stresshormon men også et rytme- og energihormon, og hvordan døgnrytme, lys og søvn spiller en avgjørende rolle for om kroppen din slipper eller holder igjen på lagret energi.Vi spinner videre på episode 33 og den passer for deg som føler at du gjør mye riktig, men ikke får resultatene du ønsker, og som er klar for å forstå hva som faktisk skjer bak kulissene.I denne episoden lærer du:– hvorfor stress kan føre til fettlagring selv uten økt matinntak– hvordan kortisol påvirker blodsukker og insulinrespons– hvorfor kroppen holder igjen på fett i en stresset tilstand– hvordan døgnrytme og morgenlys påvirker hormonene dine– hva adiponektin gjør og hvorfor timing og rytme betyr noe– hvordan nervesystemet og vagusnerven påvirker metabolsk helse– hvorfor søvn er en av de viktigste faktorene for fettforbrenning– konkrete verktøy for å roe systemet og øke metabolsk fleksibilitetI tillegg får du konkrete verktøy du faktisk kan bruke:– pust– lys og døgnrytme– søvn som metabolsk reset– micro-pauser i løpet av dagen– og hvordan du kan bruke teknologi og enkle hjelpemidler som støtteReferanser og forelesningsnotater: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25034950/https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17543357/Takk Torgeir Johansen /Mic Drop Media for redigeringPEPTID foredrag 18 oktober: https://www.kongresspartner.no/no/kongresser/norges-naturmedisinske-fagkongress-2026#program
• 34. Peptid Masterclass: lær om peptider(Re-run) 02.04.2026 1h 11m

  I denne episoden tar Monica deg med inn i den neste bølgen innen helse og hormonforståelse, nemlig peptider.Hva er de egentlig? Hvordan virker de? Og hvorfor snakker hele forskningsverdenen om dem akkurat nå?"Vi må slutte å tvinge kroppen, og begynne å hjelpe den å huske.”I denne episoden vil du lærer hvordan kroppen faktisk reparerer seg selv og hvorfor fremtidens medisin handler mer om signalstyring enn om medisiner.Dette lærer du i episodenHva peptider er, og hvorfor de kalles kroppens “signal­språk”.Forskjellen mellom hormoner, peptider og medisiner og hvorfor peptider ikke tvinger kroppen, men hjelper den å huske.Hvordan peptider brukes innen regenerativ medisin, immunhelse, metabolisme og aldringsforskning.Hvorfor mange peptider ikke kan patenteres og hva det sier om Big Pharma og fremtidens helsemodell.Hvordan hypothalamus og reseptorene dine responderer når signalene er rene.Hvorfor kroppen må være mottakelig med fungerende mitokondrier, søvn og hormonbalanse for at peptider skal virke.Hva som skiller injeksjon, buccal strips og orale peptider, og hvorfor renslighet., ansvarlighet, kunnskap, opptak og dosering betyr alt.Aminosyrer → små byggesteiner i kroppen – grunnlaget for alt liv.Peptider → korte kjeder av aminosyrer (2–50 stk.) som sender presise signaler til cellene.Proteiner → lange kjeder av aminosyrer som bygger vev og strukturer.Hormoner → kroppens kjemiske beskjeder – mens peptider er “språket” som gjør at beskjedene blir forstått.Medisiner tvinger kroppen til å reagere ofte raskt, men uten å spørre om systemet er klart.Peptider veileder kroppen til å gjenopprette funksjon. De “lærer opp” systemet ditt til å huske hvordan det fungerer.Forskjellen?Effekten av medisiner forsvinner når du slutter.Effekten av peptider varer fordi de reprogrammerer signalet. Og nettopp fordi mange peptider finnes naturlig i kroppen, kan de ikke patenteres – det gjør dem vanskeligere å kommersialisere, men desto mer ekte i sin biologiske form.Forskjellen mellom hormoner og peptiderHormoner er kroppens kjemiske budbringere – de forteller cellene hva som skal skje.Peptider er selve språket kroppen bruker for at de beskjedene skal bli forstått.Det finnes tre hovedtyper hormoner:1️⃣ Peptidhormoner – laget av aminosyrer, f.eks. insulin, oxytocin og veksthormon.2️⃣ Steroid­hormoner – laget av kolesterol, f.eks. østrogen, testosteron og kortisol.3️⃣ Aminhormoner – laget av én eller få aminosyrer, f.eks. adrenalin og tyroksin.Forskjellen på hormoner og peptider i bruk er at:Hormoner styrer større, overordnede prosesser (reproduksjon, energi, vekst).Peptider jobber mer presist, de regulerer kommunikasjonen mellom celler og organer.Mange peptider fungerer som lokale signaler, de reparerer, demper inflammasjon og aktiverer cellenes egne programmer.Derfor sier vi at peptider ikke tvinger kroppen slik medisiner eller enkelte hormoner gjør –de minner den bare på hvordan den egentlig skal fungere.Forskning og kilderPeptidforskning startet på 1970-tallet (bl.a. Khavinsons bioregulatorer i Russland).Nå eksploderer feltet internasjonalt fra GLP-1-analoger (Semaglutid, Retatrutide) til mitokondrie-peptider som MOTS-C og SS-31.Kliniske studier pågår i fase 2–3 for flere peptider innen hjertesvikt, nevrodegenerasjon, aldring og immunmoduleringMedisinsk ansvarsfraskrivelseDette er informasjon, ikke medisinske råd. Enkelte peptider er forskningspreparater og ikke godkjent av FDA/EMA til behandling. Diskuter alltid med kvalifisert helsepersonell.Takk for redigering Torgeir Johansen - Micdrop Media
• 33. Hvorfor legger du på deg igjen etter vektnedgang? Hormoner, fettceller og leptin 26.03.2026 58m

  Hvorfor legger du på deg igjen etter vektnedgang? Hormoner, fettceller og leptinDu har vært “flink” og går ned i vekt. Kanskje til og med føler du at du endelig har knekt koden. Og så… kommer kiloene tilbake. I denne episoden går vi inn i mekanismen bak vekt-tilbakefall – hva som skjer når fettcellene krymper, hvorfor kroppen kan oppfatte det som et “tomrom” den vil fylle, og hvordan signalene fra fettvev kan bli helt avgjørende for om vektnedgangen varer. Muskelmasse er en metabolsk buffer, fettvevet er et hormonaktivt signalorgan.Norge står midt i en metabolsk folkehelseutfordring, med høy forekomst av overvekt og stadig flere med diabetes – og i tillegg mange som går rundt uten diagnose. Samtidig ser vi lignende utvikling internasjonalt, der fedme hos barn/unge i USA ligger rundt 1 av 5.Jeg deler perspektiver jeg har lært gjennom studier under Joel Greene og videre i My Peptide University: dette er mer enn “kalorier inn og ut”, det er hormonsignaler, fordøyelse/opptak, insulin, leptin, adiponektin, kortisol og døgnrytme. Kroppen kan holde hardt på fett selv når du føler du gjør alt riktig.I episoden lærer du:-Hva leptin egentlig skal gjøre, og hva som skjer når hjernen “overhører” signalet (leptinresistens)-Insulin forklart enkelt: hvorfor blodsukker/insulin blir mer krevende når musklene ikke brukes nok-Hva fettvev er: et hormonaktivt signalorgan som påvirker appetitt, inflammasjon og lagring-Hvorfor adiponektin er et undervurdert hormon i metabolsk helse (fastlegen tester det sjelden)-Hvordan kortisol og døgnrytme kan dra i bremsen – og hvorfor det betyr ekstra mye etter vektnedgang-Konkrete hacks for mer holdbar vektnedgang, og en liten bro til peptider i kontekstenKilder:FHI – Diabetes i Norge (270 000 diagnostisert + anslag 60 000 uoppdaget)FHI – Barnevekststudien / Barns vekst i Norge (overvekt/fedme hos barn, stabilisering men fortsatt betydelig andel)CDC – Childhood Obesity Facts (USA: ~19,7% fedme hos barn/unge)SKRIV SPRØSMÅL TIL MEG TIL en Q&A EPISODE: @hormonpoddenRedigering: Torgeir Johansen
• 32. Syltynn – det nye kroppsidealet. Hva gjør det med hormonene våre? 19.03.2026 1h 2m

  Syltynn. Vi ser det overalt nå. På røde løpere, i sosiale medier og mer og mer her hjemme i Norge.Kvinner som tidligere har hatt sunne, sterke kropper, fremstår plutselig radmagre. Og det presenteres som helse.Men er det egentlig det?I denne episoden tar jeg et direkte og nødvendig oppgjør med den nye bølgen av ekstrem tynnhet – og hva den faktisk gjør med kvinnekroppen, hormoner og helsen. Dette er ikke bare en kroppstrend – det er et tydelig eksempel på det vi kaller en biopsykososial modell, hvor biologi, psykologi og samfunn påvirker hverandre og former hvordan vi ser oss selv.Vi snakker om:– GLP-1 og slankemedisin – når det er riktig, og når det går for langt– Hva som skjer med hormoner som østrogen, progesteron og kortisol når kroppen blir for tynn– Muskelmasse, metabolsk helse og hvorfor “lett” ikke alltid er sunt– Inflammasjon, blodsukker og de viktigste driverne bak sykdom i dag– Forskjellen på biohacking og body-hacking– Hvorfor kroppsidealer påvirker oss og hva det gjør med helsen vårJeg deler også egne erfaringer, både fra min reise inn i hormon- og peptidfeltet, og fra mange år med kvinner i treningsstudioet jeg driver som har mistet kontakten med kroppens egne viktige signaler.Det er fstor orskjell på å være tynn – og å være frisk.Et spørsmål:Hva slags kropp ønsker du egentlig å leve i?Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media
• 31. Manipulerende mønstre: Når du mister deg selv, kortisol, dopamin og tilknytning 12.03.2026 1h 5m

  I denne episoden snakker vi om manipulerende relasjonsmønstre og hvorfor hormonkunnskap er viktig i denne sammenhengen også. Målet er ikke å “avsløre dem”, men å gi deg språk og struktur så du kan beskytte deg selv.Dette får du i episoden:-Hvorfor dette ofte starter med sjarm, intensitet og speiling – og hvorfor du ikke ser det i starten-Hvorfor empatiske, samvittighetsfulle og sterke mennesker ofte blir “perfekte mål”-Kroppens signaler: hvorfor du kan bli kvalm, tappet eller “miste deg selv” bare av en meldingHormondelen:-Kortisol: når du går fra oversikt til brannslukking-Dopamin: hvorfor varm/kald-dynamikk kan bli en “krok”-Oxytocin: hvorfor tilknytning gjør det vanskelig å gå10 ting du må vite der vi deler konkrete situasjonscase + faglige knaggerHacks og setninger som gjør DEG sterkere: søvn, timing, forsinket respons, 90 sek regulering, loggføring, grensescriptsNår dette er en sikkerhets-situasjon (isolasjon, frykt, kontroll, trusler) og når du må søke støtte HUSK: nervesystemet er sjefen – og struktur er viktigere enn forklaringViktig:Hvis du opplever trusler, vold, stalking eller at du er redd, isolert eller mister kontroll over økonomi/frihet – dette er mer enn en “podcast-episode”. Da trenger du støtte fra mennesker/helsevesen, og ved akutt fare: politi/krisesenter. Dette er generell informasjon og refleksjon, ikke helsehjelp eller juridisk rådgivning. Hvis du er utrygg, kontakt hjelpeapparat/politi/krisesenter.Kilder og videre lesning:Coercive control : https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8743883/DARVO (Jennifer J. Freyd): https://www.jjfreyd.com/darvoGaslighting : https://www.simplypsychology.org/narcissist-gaslighting.htmlIntermittent reinforcement / belønningslæring: https://www.abcbehaviortx.com/single-post/how-intermittent-reinforcement-keeps-partners-addicted-to-abusive-relationshipsJesper Juul og Monica Øien/ Famlab / Rom for familien: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/svangerskap-fodsel-og-barn/rom-for-familienWalking on Eggshells (bok): https://www.norli.no/boker/barneboker/walking-on-eggshells-9781631639135The Gift of Fear (bok): https://www.norli.no/boker/fagboker/pedagogikk-og-psykologi/psykologi/gift-of-fear-theCathrine Moestue – Sekten- de kalte meg Roxy (bok): https://www.norli.no/sekten-8Balanced.ai : App storeRedigering: Torgeir Johansen v Micdrop Media.
• 30. Grønnsaker dyrket under plast: vintergrønnsakene i Norge – sprøytemidler, hormoner og plasthavet i Spania 05.03.2026 50m

  Du vet kanskje ikke at mange av grønnsakene vi spiser i Norge om vinteren kommer fra et enormt drivhusområde i Sør-Spania – et landskap så stort at det kan sees fra verdensrommet. Området kalles ofte Mar de Plástico, plasthavet, og består av titusenvis av hektar drivhus som produserer tomater, paprika, agurker og bær til store deler av Europa.Dette systemet gjør det mulig for oss i nord å spise friske grønnsaker hele året. Samtidig reiser det noen viktige spørsmål: Hva skjer når matproduksjon blir så industrialisert? Hvilke sprøytemidler brukes, og hva vet vi om rester i maten vår? Og hvordan påvirker dette både naturen, menneskene som jobber der – og kroppen vår?I denne episoden ser vi nærmere på historien bak vintergrønnsakene i Norge, hvordan drivhusjordbruket i Almería vokste fram, og hvorfor dette området i dag kalles Europas grønnsakshage. Vi snakker også om hormonforstyrrende stoffer, hvorfor totalbelastningen av kjemikalier kan være viktigere enn enkeltfunn, og hvorfor sesong, variasjon og bevisste valg fortsatt er noen av de sterkeste helsegrepene du kan gjøre.Men dette er ikke en episode for å skremme deg bort fra frukt og grønt. Tvert imot. Kroppen trenger fiber, polyfenoler og næringsstoffer fra planter. Målet er heller å gi deg kunnskap slik at du kan spise grønt med åpne øyne – og gjøre små valg som kan redusere belastningen over tid.Mot slutten av episoden deler jeg også helt konkrete grep du kan gjøre i butikken og på kjøkkenet for å redusere sprøytemiddelrester, samt en av mine favoritt-smoothies fra Hormonkuren-universet.Dette lærer du i episoden- Hva “plasthavet” i Almería er – og hvorfor det har blitt Europas viktigste vintergrønnsaksområde- Hvor stor del av vintergrønnsakene i Europa som kommer fra drivhusene i Sør-Spania- Hvordan drivhusdyrking, varme og intensiv produksjon påvirker matsystemet- Hva forskningen sier om sprøytemiddelrester og hormonforstyrrende stoffer- Hvorfor totalbelastning over tid kan være viktigere enn én enkelt matvare- Hvordan du kan lese etiketter og forstå opprinnelsesmerking i butikken- Enkle, praktiske grep som kan redusere sprøytemiddelrester og hormonbelastningKilder og videre lesning: EFSA, NASA Earth Observatory, Mattilsynet og publisert forskning på plantevernmidler og matproduksjon i Europa.Om du vil kjøpe Elysium så finner du den her: https://astrea-longevity.com/product/elysium - rabattkode: ASTREA25Favoritt Smoothie deler på instagram.Takk for redogering Torgeir Johansen v Micdrop Media.
• 29. Peptider og kroppssammensetning – 2,4 kg muskel opp på 4 uker m. CJC 1295 og Ipamorelin 25.02.2026 55m

  I episode 29 tar jeg deg med inn i et tema mange er nysgjerrige på akkurat nå: veksthormon-relaterte peptider og det kroppen faktisk responderer på når vi jobber med signalene. Jeg snakker om CJC-1295 og Ipamorelin på en måte som er lett å forstå, og jeg forklarer hvorfor dette i praksis handler like mye om søvn, stress og nervesystem som om selve signalstoffet. For hormonene dine lever ikke i et vakuum. De reagerer på livet ditt: mennesker du møter, uforutsette ting som skjer, perioder med høyt trykk, lite marginer og hvordan du sover når kroppen er litt for lenge “på”.Jeg forklarer kort hvordan hypothalamus og hypofysen styrer veksthormon med både gass og brems, og hvorfor dette systemet normalt jobber i pulser, særlig knyttet til dyp søvn. Jeg knytter det også til stressaksen (HPA-aksen) som mange av dere kjenner fra kortisol-episodene mine, fordi disse systemene påvirker hverandre indirekte: når kroppen står i alarm, kan bygging og reparasjon bli mer “bremset”, og responsen kan bli mer støyete. Derfor er det et hovedpoeng i episoden at du må forstå forskjellen på signal og stress. Du kan ikke optimalisere et system som samtidig er i krisemodus.Så går jeg inn i det som gjør denne episoden annerledes: erfaring og målinger. Jeg deler hva vi så i en liten gruppe etter 6–12 uker, med før- og etter-målinger av kroppssammensetning og tett monitorering av søvn, HRV, energi, symptomer og toleranse. Du får høre om Morten Sandberg på 67 år, som lever aktivt og trener jevnt, og som fikk en tydelig og imponerende respons på kroppssammensetning. Du får høre om Melissa Thelwall på 45 år førstegangsbruker og mer sensitiv i systemet, som fikk ekstremt god søvnrespons, men som også måtte justere fordi signalet kunne bli litt for intenst. Og du får min egen logg, med ærlige detaljer om at første uke var rar, at jeg måtte justere ned, at jeg tok pause før reise, at kroppen trengte tid ved restart, og at jeg både merket klassiske signaler som varmefølelse, endringer i HRV og litt mer svettelukt ved trening – samtidig som målingene viste en tydelig positiv retning i kroppssammensetning.Dette er ikke en episode som lærer deg hvordan du skal bruke peptider direkte, men den gir deg kunnskap, kontekst og realistisk håp: at det er mulig å påvirke kroppssammensetning og metabolsk helse med alder når fundamentet er på plass, og når du jobber ansvarlig, måler underveis og tåler å justere. Målet er å støtte kroppens regulering, ikke overstyre systemet. Hvis du vil forstå hvorfor noen får fantastiske resultater, mens andre bare får støy, og hvordan søvn, stress, insulinbalanse og robusthet avgjør responsen, så er dette episoden for deg.Kilder:CJC-1295: humanstudie som viser økt GH og IGF-1 og lang halveringstid.  Ipamorelin: klassisk studie som beskriver selektiv GH-respons med lite ACTH/kortisol sammenlignet med andre GHRP-er. Oversikt: gjennomgang av sikkerhet/effekt for GH-sekretagoger og forbehold (bl.a. individuell respons/metabolisme). Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen
• 28. Veien tilbake – klinisk regulering av stressaksen med tilskudd, progesteron, C-vitamin og peptider 21.02.2026 38m

  I del 1 episode 27 snakket vi om hva som faktisk skjer når stress blir normalen.Om binyretretthet, HPA-aksen, kortisol, progesteron og hvorfor kroppen kan være overbelastet.NÅ i denne episoden går vi videre.Stress dreier seg mest om regulering, rytme, tid og trygghet i systemet.Vi snakker om:– Noen konkrete kliniske tester du kan gjøre selv og kan lese kroppens signaler før du “fikser” noe– De tre vanligste kortisol-mønstrene (høyt, flippet rytme, lavt)– Hvorfor testing må tolkes i kontekst (VERISANA, DUTCH, klinikk)– Hva som støtter stressaksen biologiskDu lærer om:- Nervesystem og regulering før optimalisering- Ernæring som hormon-signal – fett, protein og blodsukker- Elektrolytter og aldosteron- Vitamin C og hvorfor binyrene bruker det aktivt- Adaptogener – når og hvordan- Progesteron som buffer mot kortisol- Når mer avanserte verktøy som peptider kan være aktuelle – og hvorfor rekkefølgen er avgjørendeVi snakker også om:– Kortisol og inflammasjon– Hvorfor noen trenger måneder mens andre responderer raskt– Hvorfor løsningen aldri er “ta dette og bli frisk”– Og hvordan trygghet er det mest undervurderte biologiske signalet vi harDette er en episode om å bygge sin egen kapasitet.Rytme + regulering + trygghet.Vi høres.Monica, HormonpoddenTakk til Micdrop Media for redigering.
• 27. Stress som vår nye normal : HPA – aksen, kortisolresistens og hormonbalansen bak binyretretthet 18.02.2026 54m

  Stress som vår nye normal – HPA-aksen, kortisolresistens og hormonbalansen bak det vi kaller binyretretthetHva er det egentlig som tapper oss for krefter?I denne episoden dykker vi ned i biologien bak det mange omtaler som “binyretretthet” – et begrep som ikke brukes i konvensjonell medisin, men som likevel beskriver noe svært mange kjenner på: følelsen av å være konstant på, utmattet og mindre robust enn før.Vi snakker om:– Hva HPA-aksen egentlig er (hypothalamus–hypofyse–binyre-aksen)– Hvordan kortisol reguleres gjennom døgnet– Hva som skjer når stress blir kronisk– Kortisolresistens – når signalet ikke virker like godt– Hvordan langvarig stress kan påvirke progesteron, DHEA og kjønnshormoner– Hvorfor kolesterol ikke bare er “farlig”, men selve byggesteinen for hormonene dine– Forskjellen på høyt, lavt og “flippet” kortisol– Hvorfor to personer kan ha like prøvesvar – men helt ulikt symptomtrykkVi snakker også om inflammasjon, nervesystemets rolle i hormonbalanse og hvorfor kroppen ikke er svak – den er overbelastet.Dette er del 1 av en todelt serie.I neste episode går vi konkret inn i hvordan du kan regulere stressaksen tilbake i balanse.Kilder:– McEwen, B.S. Allostatic load and stress physiology (NEJM)– Chrousos, G.P. HPA-axis and stress system regulation (Nat Rev Endocrinol)– Slavich & Irwin. Stress and inflammation (Psychol Bull)– Miller & Auchus. Steroid hormone synthesis (Endocrine Reviews)– Hellhammer et al. Salivary cortisol in stress research (Psychoneuroendocrinology)+ Forelesningsnotater fra NHT, KøbenhavnRedigering: Micdrop Media/Torgeir Johansen
• 26. Hormoner, kvinner & livsfaser – LIVE podkast fra Spania 14.02.2026 1h 5m

  I denne live-episoden fra vakre Altea i Spania sitter jeg sammen med Melissa Thelwall – ernæringsentusiast, foredragsholder og gründer innen CBD, adaptogener og kakao.Vi snakker om livet som en hormonell reise – fra pubertet til overgangsalder – og hvorfor det kan ta opptil ti år før kroppen finner balanse både i starten og i slutten av fertil fase.Vi snakker om:-Hvordan stress og kortisol påvirker kjønnshormonene-Hvorfor kvinner ikke fungerer hormonelt som menn-Perimenopause – vår “andre pubertet”-Hva som trigger hormonell ubalanse-Vektskålen mellom kortisol og oksytocin-Konkrete grep du kan gjøre hjemme for bedre balanse-Adaptogener, kakao, kollagen og CBD – hva kan støtte?-Sprøytemidler, økologiske valg og hormonforstyrrende stofferDette er en varm, levende samtale fylt med energi, kunnskap og praktiske råd – spilt inn foran et nysgjerrig og engasjert publikum.Episoden er sponset av Run & Relax, og vi er kledd i nydelige plagg i gave fra Susanne Holzweiler.Velkommen inn i en lett samtale om hormoner, livsfaser og kvinnehelse.Redigering: Mic Drop Media v Torgeir Johansen
• 25. Tren smartere med hormonene dine: syklus, stress og kvinnelig energi 11.02.2026 54m

  Trening er ikke bare noe du gjør med kroppen, det er et biologisk signal til hormonene dine.Lær mer om hvordan kvinners hormonelle rytme påvirker energi, styrke, restitusjon og stressrespons, og hvorfor trening aldri er one-size-fits-all for kvinner.Vi snakker om hvordan du kan trene med syklusen din, ikke mot den og hvorfor riktig timing av trening kan gi mer energi, bedre resultater og mindre utmattelse.Denne episoden er for deg som:føler at treningen fungerer noen uker, men tapper deg andrevil forstå sammenhengen mellom syklus, stress og prestasjoner i perimenopause, overgangsalder – eller bare vil ta bedre vare på hormonhelsenvil trene smartere, ikke hardereI episoden snakker vi om:Hvorfor kvinner og menn responderer ulikt på treningDopamin vs. oksytocin – og hva det betyr for motivasjon og stressFollikulær fase vs. lutealfase: når du bør bygge og når du bør roe nedHIIT vs. yoga/pilates – hormonelle effekter på kortisol og testosteronHvorfor feil type trening til feil tid kan øke stress og belaste binyreneHvordan over 30 % av kvinner mangler regelmessig eggløsning – og hva det betyr for progesteron, energi og restitusjonTrening også etter mensen: månesyklus, rytme og kvinnelig biologiGjenoppretting med protein og aminosyrer – spesielt viktig i perimenopauseForskning: Østrogen kan dempe kortisolrespons ved intensiv trening (Hackney, 2006). Progesteron virker beroligende via GABA-reseptorer (Schumacher et al., 2014). Kvinner har økt stress-sensitivitet via HPA-aksen (Kudielka & Kirschbaum, 2005). Syklus-tilpasset trening kan forbedre restitusjon og redusere PMS (McNulty et al., 2020). Samt endokrinologi og stressfysiologi, samt klinisk erfaring inspirert av Fast Like a Girl av Dr. Mindy Pelz.Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen
• 24. Kan vi faktisk bremse aldring? En ny menneskestudie fra David Sinclair (bonus) 09.02.2026 15m

  Mens verden er opptatt av støy, konflikter, rettsak, monarki og overskrifter som roper høyest, skjer det noe helt annet, ganske stille inne i laboratoriene.I denne korte spesialepisoden zoomer vi inn på Dr. David Sinclair og en nyhet som kan bli et veiskille i moderne medisin:FDA har nå gitt grønt lys for humane studier på epigenetisk reprogrammering, altså forsøk på å reversere biologisk aldring hos mennesker.I episoden snakker vi om:- Hvem David Sinclair er, og hvorfor han ble et kjent navn innen longevity - Hva epigenetikk faktisk betyr (og hvorfor det handler om hormoner, ikke bare gener)- Hva sirtuiner er – forklart på folkelig språk- NAD⁺, produktene, kontroversene og hvorfor han fikk motvind da han begynte å selge NAD⁺- Hvorfor veien fra dyrestudier til menneskestudier er helt avgjørende- Hva denne studien faktisk går ut på og hva vi realistisk kan forvente- Forskjellen på USA og Norge: hvem leder an, og hvem henger etter?- Et fremtidig perspektiv: Hva om vi kan leve lenger med mer energi, styrke og hormonell balanse?De humane studiene på epigenetisk reprogrammering er starten på noe som kan endre hvordan vi forstår aldring, sykdom og helse.🎧 Episoden er ment som en nyhetsoppdatering + 101, med nysgjerrighet!Jo mer vi forstår biologien vår, jo bedre kan vi leve våre livNyheten om FDA-godkjenningen ble først publisert av Longevity.Technology:Medisinsk ansvarsfraskrivelse: Innholdet i episoden er ment for informasjon og kunnskap, og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Snakk alltid med kvalifisert helsepersonell før du gjør endringer i behandling eller livsstil.Følg oss på instagram @hormonpodden og FB HormonpoddenTakk til Torgeir Johansen/Micdrop Media for redigering.