Litteraturhusets podkast

Episodes

• Historiske protestbevegelser: Alta-kampen 06.07.2026 57m

  Foredrag ved Mikkel Berg-NordlieAlta-aksjonen på 70- og tidlig 80-tall ble et vannskille i kampen for samiske rettigheter. Den planlagte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget møtte motstand både fra miljøvernere og den samiske befolkningen, ettersom den ville gå utover både viktige reinbeiteområder og legge hele bygda Máze under vann.Motstandere organiserte seg i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, som på det meste talte 20 000 medlemmer. Aktivister slo leir foran Stortinget og sultestreiket, og brukte sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet i flere omganger. Kampen medførte både noen av de største demonstrasjonene og de største politiaksjonene i Norges historie.Hvordan jobbet motstandsbevegelsen? Hva betydde kampen og samholdet for samisk organisering og rettighetskamp, og hvilke følger fikk saken?Mikkel Berg-Nordlie er seniorforsker ved OsloMet, med urfolkspolitikk som spesialfelt. Han vil gi en innføring i et sentralt kapittel i nyere samisk historie, som fortsatt har gjenklang i dagens kamper.I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Det norske litteraturlandslaget: En annerledes inngang til litteraturkanon med Janne Stigen Drangsholt 29.06.2026 45m

  VM-gøy for deg som er mest opptatt av bøker!På kvelden for Norges første VM-kamp stiller vi spørsmålet alle lurer på: Hvilke norske forfattere hadde egnet seg best på banen? Hvem er best på retoriske finter — Dag Solstad eller Vigdis Hjorth? Kan Jon Fosses repetitive formuleringer slite ut motstanderlaget i sluttminuttene? Og hvem bedre til å lede supportere som ror i takt enn Petter Dass, mannen som diktet om åretak i Nordlands Trompet?Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt har tatt på seg trenerjobben. Med litteraturhistorien i den ene hånden og taktikktavla i den andre setter hun sammen sitt litterære drømmelag for Norge — og forklarer underveis hvorfor akkurat disse spillerne fortjener plassen. Hva slags formasjon krever norsk litteratur? Hvilke spillere har ufortjent blitt sittende på benken? Og — ikke minst — har vi i det hele tatt en sjanse i en internasjonal turnering? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• På sporet av det samiske: Isalill Kolpus og Yohan Shanmugaratnam 15.06.2026 58m

  Hva betyr det hvis din egen familie har bidratt til å utslette den samiske kulturarven?I sin første bok Hvem brente John Savio? skriver Isalill Kolpus om den norsk-samiske billedkunstneren John Savio. Kolpus går inn som delvis detektiv, delvis gravejournalist i mysteriet om hva som skjedde med noen sagnomsuste litografiplater og tegninger av Savio, som kanskje ble oppbevart i huset til Kolpus-slekta, og kanskje ble brent av hennes bestefar.Savio levde på første halvdel av 1900-tallet, og ble bare 36 år gammel, men rakk å bli en av de mest betydningsfulle samiske billedkunstnerne i moderne tid. Likevel er han ikke et veldig kjent navn for de fleste, sannsynligvis nettopp fordi han tydelig lot seg inspirere av den samiske kulturen i en tid da den ble betraktet som annenrangs.Isalill Kolpus er for de fleste kjent som komiker, programleder på Nytt på nytt, og som en tydelig stemme fra det samiske miljøet. Nettopp derfor er det spennende at Kolpus parallelt med å grave i Savios historie, utforsker sin egen samiskhet, forholdet til bestefaren og resten av familien, og å lære seg samisk i voksen alder. Hvorfor er det så viktig for henne å finne ut av hva som skjedde? Hva betyr det – for den samiske kulturen, for samfunnet, for henne – hvis hennes egen familie er skyld i at viktig samisk kulturarv har gått tapt?Yohan Shanmugaratnam er journalist og forfatter av blant annet Vi puster fortsatt, en fortelling om fellesskapet som våpen mot rasisme. Nå møter han Kolpus til samtale om røtter, fellesskap, og jakten på John Savio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Singellivets slagmark: Amanda Romare, Elida Karo og Kamilla Danielsen 08.06.2026 1h 4m

  Fyllekuler, kleine ligg og svart humor kjennetegner litteraturens ferske feltrapporter fra sex og singellivets slagmark. På hvert sitt upretensiøse vis utforsker svenske Amanda Romare og norske Elida Karo 2020-tallets vilkår for dating og kjærlighet, for henholdsvis millennials og gen Z.Sveriges svar på Bridget Jones, Amanda Romare, har hatt enorm suksess med debutromanen som for tida går sin seiersgang som Netflix-serie: Halva Malmö består av killar som dumpat mig. Den handler om Amanda, som bor i Malmø, er singel og omgås kun sin sammensveisede party-venninnegjeng («Dr. Pepper»), samt sin fraskilte hippie-mor og søster, som hun også jobber med.I «Judas» fortsetter dagboken om Amandas liv og levnet, med uimotståelig gøye takes på samboerlivet, conscious dating og Jon Fosses dialoger (Har han «försökt gestalta två funktionsvarierade personer?») Romanens utforskning av parforholdets usunne sider har skapt debatt i Sverige. Er det greit å pushe den tiltaksløse kjæresten til å begynne på Ozempic? Amanda aner at svaret er nei, men greier likevel ikke motstå.Elida Karo brakdebuterte med «Og forresten heter jeg Leah» i 2025, der en ung kvinne forteller om livet sitt sett gjennom one night stands. Hovedpersonen er selv resultat av et slikt – mellom en polsk gjestearbeider og sin blitzer-mor, som er den hun vokser opp hos, i ei blokk på Oslos østkant. Karo skriver ufiltrert og direkte om alt fra pubrunder til psykologistudier, og får med humor og skråblikk frem et overbevisende bilde av hvordan penger og klasse påvirker muligheten for å bli elska.En annen som har skildret singellivet med snert er forfatter Kamilla Danielsen, som møtte Romare og Karo til samtale om ligging, sosial klasse og datingmarkedet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Det voksne barnet: Sandra Lillebø og Maria Navarro Skaranger 25.05.2026 57m

  Med den kritikerroste romanen Tingenes tilstand, om forholdet til en psykisk syk mor, fikk Sandra Lillebø sitt gjennombrudd som forfatter. Hun har markert seg som en særlig skarp skildrer av klasse og omsorgssvikt i norsk samtidslitteratur.Hennes tredje roman Vera er på overflaten en enkel og sår beretning om en ensom tenåringsjente som får en hest: det nydelige, altfor unge, føllet Vera. Omsorgen for dyret skal kompensere for omsorgen jenta ikke får selv, hverken fra venner eller foreldrene. Med føllet på slep vandrer jenta rundt i den vesle jordbruksbygda familien nylig har flyttet til, og drømmer om den dagen hesten blir stor nok til å ri.Samtidig utforsker romanen følelsen av å ha levd flere liv, og hva som skal til for å sette dem sammen. «For den som mangler fantasi eller ikke evner å lyve, er livet bare en samling anekdoter,» reflekterer den voksne fortelleren. Gjennom gjensynet med ungdomskjæresten får hun tilgang til en versjon av seg selv hun nesten hadde glemt, en som fortsatt lever i den gamle kjærestens blikk.Med nerve, sosiologisk innsikt og språklig briljans har Sandra Lillebø siden debuten i 2011 utforsket tematikker som ensomhet, fattigdom og forholdet mellom barn og psykisk syke foreldre. Hun er også journalist og kritiker, og var med på gjøre bøkene til Nobelprisvinner Annie Ernaux kjent i Norge. En annen som skildrer utenforskap på lekent og sofistikert vis er forfatter Maria Navarro Skaranger. Hun har fulgt Sandra Lillebøs forfatterskap og møtte henne på Litteraturhuset til samtale om klasse, omsorg og familie, og å gi form til et fragmentert liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Andrej Kurkov: Ukraina — minner for framtiden 15.05.2026 54m

  Wergelandforelesningen 2026Andrej Kurkov er en av Ukrainas fremste kulturelle og litterære ambassadører. Med titler som Døden og pingvinen og Grå bier har han fått lesere verden over. Men da Russlands fullskalainvasjon av Ukraina startet, klarte han ikke å skrive fiksjon. I stedet har han reist på kryss og tvers for å fortelle om krigens realitet og brutalitet, og skrevet essays og dagbok fra livet med krig. I 2022 kom Dagbok frå ein invasjon (til norsk ved Lasse Takle). Flere av tekstene her har tidligere vært trykket i Dag og tid, hvor Kurkov har vært fast spaltist siden krigen brøt ut.Kurkov vokste opp i Sovjet-tiden, og oppdaget forfattere som George Orwell og Aleksandr Solzjenitsyn gjennom ulovlige kopier. Han har fått erfare hva manglende ytringsfrihet innebærer, så vel som betydningen av språk og kultur i å bygge opp en nasjonal identitet. Selv skriver han på russisk, ukrainsk og engelsk. Ukraina som selvstendig nasjon, med egen kultur og eget språk er noe av det Putin vil til livs.Hvordan misbruker Putin historie og kultur i sitt narrativ om invasjonskrigen? Og hvordan har krigen ironisk nok styrket både Ukrainas og resten av verdens oppfatning av ukrainsk språk og kultur?Wergeland-forelesningen er en årlig begivenhet. Hvert år inviterer Stiftelsen Litteraturhuset internasjonale stemmer som gjennom sitt virke og sin litteratur viderefører Henrik Wergelands ånd. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Feminisme på ukrainsk: Oksana Zabuzjko og Lotta Elstad 04.05.2026 1h 1m

  Oksana Zabuzjko er en av Ukrainas fremste forfattere i den post-sovjetiske generasjonen. I 1996 skapte hun furore med debutromanen Feltstudier i ukrainsk sex, som nå kommer på norsk i Dagfinn Foldøys oversettelse. Her brøt hun med det gjeldende syn på kvinnens rolle i samfunnet og i parforholdet, der hun var ventet å underordne seg mannen.Romanen har blitt et referanseverk for øst-europeisk feminisme, og tematiseringen av kvinnelige erfaringer, språk og makt har ført til sammenligninger med forfattere som Jamaica Kincaid og Angela Carter.Romanen kretser rundt det destruktive forholdet mellom forfatteren Oksana og skulptøren Mykola, så vel som utfordringene Oksana møter i kraft av å være en kvinnelig, ukrainsk poet. I et muntlig språk som er delvis henvendt til leseren, delvis fortellerens egen bevissthetsstrøm, utforsker Zabuzjko både hva det vil si å være ukrainsk og hva det vil si å være kvinne, i en tid da begge disse størrelsene lå i støpeskjeen.Zabuzjko har utgitt en rekke prisvinnende romaner, diktsamlinger og essaysamlinger, inkludert titler som Museet for etterlatte hemmeligheter og Min lengste reise. Hun har i tillegg en doktorgrad i filosofi, og har undervist i ukrainsk litteratur ved blant annet Harvard og University of Pittsburgh.Også forfatter og historiker Lotta Elstad har utforsket historie og kvinnelige erfaringer i skjønnlitterær form, blant annet i Jeg nekter å tenke og de kritikerroste Xiania-bøkene. På Litteraturhuset møtte hun Zabuzjko til samtale om sex, kjærlighet og kvinnesyn i Ukraina.Samtalen foregikk på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Tsardynastiet og den gale munken: Antony Beevor og Erika Fatland 27.04.2026 1h 6m

  å historikere har samme status som britiske Antony Beevor. Med sine 13 historiebøker om nyere europeisk historie har han etablert seg som en av våre mest leste og anerkjente historieforfattere. Særlig bøkene hans om andre verdenskrig, blant dem Stalingrad og storverket Den andre verdenskrig regnes som moderne klassikere.I sin seneste bok dykker Beevor ned i de siste dagene til et av verdenshistoriens største imperier: Det russiske Romanov-dynastiet. Rasputin og Romanov-familiens undergang (til norsk ved Rune R. Moen) gir et portrett av den «gale munken» Rasputin og undersøker hvordan én mann tilsynelatende kan ha veltet et dynasti. Gjennom detaljerte portretter av keiserparet, deres rådgivere og folkemassens voksende revolusjonshunger, viser Beevor hvordan en kombinasjon av politisk udugelighet, religiøs fanatisme og sosial uro førte til dynastiets katastrofale fall.En som har reist det russiske imperiet på kryss og tvers, er norske Erika Fatland. I sine kritikerroste og prisvinnende bøker Sovjetistan og Grensen har hun vist hvordan historien påvirker nåtiden og former regionen slik den er i dag. Hun møtte Beevor til samtale om Rasputin, Romanovene og imperiers fall. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Thomas Korsgaard om lesing, skriving og veien inn i litteraturen 20.04.2026 1h 10m

  Thomas Korsgaard vokste opp i et hjem uten bøker i Utkants-Jylland. Likevel fant han veien til litteraturen, og har siden etablert seg som en av Nordens mest særegne og kraftfulle forfatterstemmer, spesielt med den kritikerroste Tue-trilogien, der han utforsket temaer som omsorgssvikt, fattigdom, klasse og homofobi.I sin nyeste bok, essaysamlingen Hastetilfelle – tekster om å skrive (oversatt av Hilde Rød-Larsen), tar Korsgaard oss med på sin litterære reise: fra de tidlige skriveriene til debuten som 21-åring, og videre til et etablert forfatterskap. Han skriver om hvordan han ble leser og forfatter, om nødvendigheten av å skrive for å finne seg selv. Med utgangspunkt i egne erfaringer bringer han inn spørsmål om klasse og økonomi, om postnummer og oppvekst – om hvem som har og hvem som ikke har adgang til litteraturen. Men ikke minst handler det her om leseglede og om hvor stor betydning bøker kan ha.Korsgaard skriver om sentrale forfattere som har formet ham på veien, og der han fant gjenkjennelse og språk for å skrive om fattigdom og vanskelige familieforhold. Blant disse finner vi navn som Édouard Louis, Helle Helle, men også norske navn som Vigdis Hjorth og Ingvild Rishøi. Her kan du høre ham i samtale med forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt om lesing, skriving og veien inn i litteraturen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• En kjærlighetshistorie: Siri Hustvedt og Marte Spurkland 13.04.2026 1h 2m

  Etter 43 års samliv, mister forfatter Siri Hustvedt ektemannen og forfatteren Paul Auster til en aggressiv kreftsykdom. Det er bare Siri igjen, i en ny tid der minnene, duftene og ordene fra tiden før siver inn. Etter hvert begynner hun å skrive, om sykdommen og den siste tiden, om den første tiden og den altoppslukende forelskelsen, om tiår med samliv fylt av glede og latter, av bøker og historier, av bekymringer og sorger. Det blir til boka Gjenferd. En kjærlighetshistorie (til norsk ved Hilde Stubhaug).Boka er en personlig beretning om livet til et folkekjært og kritikerrost forfatterpar, så vel som en utforskning av hvordan sorg og tap påvirker oss kroppslig og mentalt, i dialog med filosofien, litteraturhistorien og nevrovitenskapen. Sorgen over tapet av ektemannen blander seg med både sorg og sinne over hva slags land USA er i ferd med å bli, hva som går tapt, og hva som må kjempes for.Siri Hustvedt er en av USAs fremste forfattere og tenkere. Hun er kjent for kritikerroste og prisvinnende romaner og essaysamlinger som Sommeren uten menn, Denne flammende verden, Den skjelvende kvinnen og Kvinne ser på menn som ser på kvinner.Forfatter og journalist Marte Spurkland har skrevet personlig om å miste faren til kreft i den kritikerroste boka Pappas runer. Hun møtte Hustvedt til samtale om sorg, erindring og samliv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• USA i oppløsning: Siri Hustvedt og Karin Haugen 13.04.2026 1h 6m

  Nei, å lese romaner er ingen løsning på vår politiske ulykke. Til det trengs organisering, aktiv motstand og hardere retorikk. Men vi trenger historier.Dette sa forfatter Siri Hustvedt i et foredrag på Litteraturhuset i 2017, i Trumps første år som president.Hustvedt er blant dem som både tar i bruk litteraturen og organiserer seg i møte med en hard politisk virkelighet. Sammen med ektemannen, forfatteren Paul Auster (1947-2024) startet hun Writers Against Trump (i dag Writers For Democratic Action), som blant annet arrangerer åpne folkemøter, demonstrasjoner og setter opp politisk teater. Hustvedt skriver om oppstarten av bevegelsen i sin seneste utgivelse Gjenferd: En kjærlighetshistorie, oversatt av Hilde Stubhaug.I møte med Trumps innskrenkninger av rettigheter, og immigrasjonspolitiet ICE sin framferd i en rekke amerikanske byer, har Hustvedt vært en tydelig kritiker. Selv er hun oppvokst i Minnesota med norske foreldre, og lærte tidlig om morens motstand mot nazi-okkupasjonen av Norge under krigen. I en fersk kronikk trekker hun linjer fra nordmennenes motstandskamp til de som protesterer i USA dag: «det moralske valget mellom å akseptere fascismen og å motsette seg den er det samme,» skriver hun.Hvordan oppleves situasjonen i USA for en som Hustvedt, som ser ICE patruljere i egne hjemtrakter? Hvordan forholder amerikanere seg til den stadige demonteringen av rettsstaten og demokratiet? Hva er forfatterens rolle i turbulente tider, og hvordan kan litteraturen møte de materielle og mellommenneskelige utfordringene vi står ovenfor?Siri Hustvedt er en av USAs fremste forfattere og tenkere. Hun er kjent for kritikerroste og prisvinnende romaner og essaysamlinger som Sommeren uten menn, Denne flammende verden, Den skjelvende kvinnen og Kvinne ser på menn som ser på kvinner.På Litteraturhuset møtte hun forfatter og journalist Karin Haugen til samtale om et USA som rakner, og om motstandskraften i kunsten og i menneskelige fellesskap. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Om Tor Åge Bringsværd. Foredrag ved Janne Stigen Drangsholt 30.03.2026 46m

  Tor Åge Bringsværd (1939—2025) var kjent for å kombinere spekulativ fiksjon med samfunnskritikk, filosofiske refleksjoner og humor, og var en pioner innen norsk science fiction og fantasy.Sammen med forfatterkollega Jon Bing utvidet Bringsværd grensene for hva norsk litteratur kunne være. Duoen Bing&Bringsværd var nøkkelpersoner i arbeidet for å etablere og utvikle science fiction-sjangeren i Norge, både som forfattere, oversettere, antologiredaktører, og TV-produsenter. De skapte begrepet ‘fabelprosa’ som norske samlebegrep for ikke-realistisk litteratur, og sammen utga de mer enn 350 bøker i et mangfold av sjangere.I sitt eget forfatterskap utforsket Bringsværd eksistensielle spørsmål, fremtidens muligheter og farlige utviklingstrekk i det moderne samfunnet, og hans påvirkning strekker seg langt utover science fiction-sjangeren. Ikke minst var han en produktiv barnebokforfatter, blant annet av serien om Ruffen, som inspirerte en hel generasjon forfattere og bidro sterkt til utviklingen av fantasy-sjangeren på norsk.Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt har selv forsket på science fiction og spekulativ fiksjon som sjangere, og skrevet flere litteraturhistoriske bøker som Fra Snorre til Skaranger - 66 norske klassikere du naturligvis har lest. I dette foredraget vil Drangsholt ta for seg Bringsværds arbeid med norsk fabelprosa, og betydningen det har hatt i norsk litteraturhistorie.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Om Liv Køltzow. Foredrag ved Kaja Schjerven Mollerin 30.03.2026 52m

  Liv Køltzow (1945–2025) har med sine sannhetssøkende romaner og noveller, sin dypt originale litterære sakprosa og sine uforlignelige dagbøker, rørt ved både hjertet og hodet til norske lesere gjennom fem tiår.Køltzow var del av kretsen rundt tidsskriftet Profil på 1960-tallet, og utviklet et forfatterskap som kombinerte kritikk av kvinners låste roller i samfunnet og samlivet med en stilsikker og nysgjerrig modernistisk form, i tradisjonen etter europeiske mestere som Marcel Proust og Virginia Woolf. Køltzows tekster er uten en streng dramaturgi, det er de små hendelsene, tilfeldighetene som former et livsløp som undersøkes, valgene man tar eller ikke tar.Flere av romanene, som Hvem har ditt ansikt?, ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris, og for Verden forsvinner mottok Køltzow Brageprisen. Hennes egenrådige, litterære biografi Den unge Amalie Skram har en helt egen status både som lesersuksess og som et av norsk biografihistories mest originale bidrag. På slutten av livet delte forfatteren åpent om sin alvorlige Parkinson-diagnose, både gjennom film, dagbøker og den overraskende viltre og muntre romanen Melding til alle reisende, som ble hennes siste.Forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin har fulgt Køltzow sitt forfatterskap tett, og sammen med Hans Petter Blad redigerte hun Liv Køltzows Dagbøker i utvalg, som allerede er fremhevet som en av de aller sterkeste litterære norske utgivelsene etter årtusenskiftet.Hva vil det si å forstå seg selv? I dette foredraget vil Schjerven Mollerin snakke om arbeidet med Køltzows dagbøker, og om hennes eksistensielle romaner og Køltzows stadig pågående erkjennelsesprosess for å bli fri som kunstner og som menneske.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Om Roy Jacobsen. Foredrag ved Thorvald Steen 30.03.2026 34m

  Roy Jacobsen (1954–2025) var en av Norges store fortellere, som framfor noen i sin generasjon har skildret framveksten av sosialdemokratiet og det moderne Norge gjennom sine folkekjære og prisvinnende romaner.Jacobsen debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden da ga han ut mer enn 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk. Sitt store gjennombrudd fikk han med romanen Seierherrene, som raskt ble folkelesning. Det er en familiekrønike og en arbeiderklasseroman som strekker seg over tre generasjoner, fra hardt liv på Helgelandskysten på tidlig 1900-tall og til drabantbytilværelse i Oslo mot slutten av det samme århundret. Som første nordmann ble han nominert på kortlisten til den internasjonale Bookerprisen – for De usynlige, første bok i Barrøy-serien. Nettopp det å skildre livene og gi stemme til de usynlige blant oss kan sies å ha vært et hovedprosjekt for Jacobsen, som har gitt oss levende skildringer av småkårsfolk før, under og etter andre verdenskrig, både fra Helgelandskysten og fra hovedstaden.Forfatterkollega Thorvald Steen har i likhet med Jacobsen alltid hatt det sosiale engasjementet og blikket for de usynlige i sitt forfatterskap. I dette personlige foredraget vil han snakke om Jacobsens betydningsfulle forfatterskap, og et mangeårige vennskap som strakk seg fra Dønna til Istanbul, og som kjennetegnet en felles interesse for litteratur, historie, politikk, psykiatri og fotballaget Skeid.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Om Ingvar Ambjørnsen. Foredrag ved John Erik Riley 30.03.2026 41m

  Ingvar Ambjørnsen (1956—2025) var en av Norges mest folkekjære og produktive samtidsforfattere, med en særegen evne til å kombinere underholdende fortellinger, skarpe samfunnsobservasjoner og stor medmenneskelighet. Han var en stor forkjemper for nye stemmer i litteraturen, og var blant annet initiativtaker til det som i dag er årlige debutantdager på Litteraturhuset.Forfatterskapet spenner seg over flere sjangere, fra kriminalromaner og spenningslitteratur til mer alminnelige samtidsromaner. Særlig kjente er ungdomsserien om Pelle og Proffen og Elling-bøkene, som begge har blitt filmatisert med stor suksess.Ambjørnsens litterære styrke lå blant annet i hans psykologiske karaktertegning, og evnen til å skildre hverdagsmennesker i krise med både humor og alvor. Han hadde en egen ømhet for det litt skakke og ustrigla, og ga stemme til de som står på utsiden av samfunnet. Gjennom litteraturen dokumenterte han det norske samfunnet fra 1980-tallet og fremover, med særlig fokus på marginaliserte grupper og samfunnets utstøtte.Forfatter og redaksjonssjef i Cappelen Damm John Erik Riley har et tett forhold til Ambjørnsens litteratur. I dette foredraget vil han ta for seg Ambjørnsen som novellekunstner og betydningen av novellene som sjanger i Ambjørnsens forfatterskap.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Om Henning Hagerup. Foredrag ved Kjersti Bale 30.03.2026 49m

  Henning Hagerup (1959–2025) var en helt særegen figur i norsk litteraturliv. En sprenglærd og leken essayist, litteraturkritiker og oversetter som turnerte Catulls dikt og Finnegans Wake med samme letthet som spøkelsesbøker og Donald Duck.Essaysamlingene Vinternotater (1998) og Metafysisk skrapjern (2015) fikk umiddelbar kultstatus, og bærer tydelige spor av klassisk dannelse, kritisk skarphet, men også humor og sorg.Hagerup ble gjentatte ganger utropt til landets viktigste litteraturkritiker. Som kritiker var han kjent for å være belest, reflektert, med en ustoppelig evne til å trekke linjer på tvers av teorier og epoker, formidlet i et klart og forståelig språk. Navnet hans er uløselig knyttet til tidsskriftene og særlig Vagant, hvor han dannet skole for en hel generasjon kritikere og forfattere. Han hadde en sjelden evne til å gjøre lesning til en skapende kunst, der innsikt og undring alltid var uløselig knyttet sammen.Hagerup var kjent for sin særlige vennlighet, men i tidsskriftspaltene kunne han også være svært polemisk, og spisset gjerne sin vidtfavnende kunnskap til forsvarsargumenter for verdiene og tankene han trodde på.Forfatter og professor i litteraturvitenskap Kjersti Bale har fulgt Hagerups forfatterskap tett siden de studerte sammen. I dette foredraget vil hun snakke om Hagerup som leser, kritiker og venn.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Wergeland som anti-kolonialist? Foredrag ved Elisabeth Oxfeldt 23.03.2026 33m

  Var Henrik Wergeland en av de første norske anti-kolonialistene?Wergeland han var brennende opptatt av kampen for uavhengighet og selvstendighet, både i Norge og i resten av verden.Et tydelig bevis finner vi i skuespillet Den Indiske Cholera fra 1835. Stykket er en slags Romeo og Julie-historie med en britisk og en indisk familie, satt i India under det britiske kolonistyret. Gjennom skuespillet tematiserer Wergeland makt og avmakt, imperialisme og rasisme.På 1830-tallet spredde deg seg en stor kolerapandemi fra Asia til Europa som fikk navnet «den indiske kolera». I Wergelands stykke blir sykdommen et symbol på indernes opprør mot kolonimakten.Elisabeth Oxfeldt er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og har forsket på imperialistiske forestillinger i Wergelands skuespill. Her gir hun en innføring i et av Henrik Wergelands stykker som vitner om hans engasjement mot kolonialisme.Foredraget ble holdt 3. juni 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Alderdommens landskap: Kjersti Ericsson og Kjersti Anfinnsen 16.03.2026 1h 4m

  «Alt blir fjernere, trikkeholdeplassen og butikken, kontoret til fastlegen, ja sjøl postkassestativet sklir unna.»I romanen Ømhet og forferdelse tar Kjersti Ericsson leseren med inn i det å bli gammel. Hovedpersonen bor alene i huset sitt – men hvor lenge kan hun bli boende der? Huset vokser, mens verden utenfor trekker seg tilbake. Passord glipper, navn forsvinner, og frykten melder seg: Det hun kan i dag, kan det være glemt i morgen? Men mellom det som sklir unna finnes også ømheten. Små hverdagsritualer, og kroppen som fortsatt sanser. Minnet som plutselig kan åpne seg mot uventede rom.Det er få som rapporterer fra alderdommens land med Ericssons særegne blanding av det nøkterne og det sanselige, det morsomme og det nådeløst ærlige, det hverdagslige og det eksistensielle. I essaysamlingen Gammel fra 2024 skildret hun sitt personlige møte med alderdommen og løftet frem det allmennmenneskelige i å aldres.I årets roman utforskes også samspillet med de tre voksne barna, på vei inn i en ny rolle overfor moren. Den aldrende feministen ser hvordan omsorgsbyrden fordeles ulikt, og frustrasjonene som oppstår, noe som fortelles om med varme og klokhet.Som skjønnlitterær forfatter har Ericsson fått fornyet oppmerksomhet i senere år, kjent for sitt skarpe sosiologiske blikk på kjønn og klasse i bøker som Hun, han og kvinnekampen, Den andre døden og I begynnelsen var mødrene.I triologien om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim har også forfatterkollega Kjersti Anfinnsen skildret livets oppløpsside med presisjon og skarp humor. Nå møter hun Ericsson til samtale om omsorg, minner og alderdommens hverdag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Skalder og hodeskaller: Tore Skeie og Trygve Riiser Gundersen 09.03.2026 1h 12m

  Med sine bøker om sentrale figurer i norsk vikingtidshistorie, har Tore Skeie etablert seg som en av våre fremste historiefortolkere og -forfattere. Boka Hvitekrist ble hyllet av kritikere da den kom i 2018, blant annet for den detaljrike og grundige fremstillingen av Olav den Hellige og hans samtid – et litterært nybrottsarbeid som nyanserte de mange heltefremstillingene av kongen.I Hardråde møter vi Kong Olavs ikke-fullt-så-hellige halvbror Harald «Hardråde» Sigurdsson. For Hardråde var veien til makten lang og overraskende verdensvid: Han reiste til noen av verdenshistoriens største imperier, fra Konstantinopel/Miklagard (dagens Istanbul) til Jerusalem og Kyiv-riket, og tok med seg erfaringene derfra inn i styret som konge. Han var kjent for sin brutalitet og imperialistiske ambisjoner, og endte sine dager i et fåfengt forsøk på å erobre England. I Hardråde blir dette enormt innholdsrike livet et utspring for Skeies dyptpløyende og litterære skildring av en kultur og en verden i endring.Siden utgivelsen, har Hardråde rukket å få begeistrede anmeldelser og mange entusiastiske lesere. En av dem er forfatter-kollega Trygve Riiser Gundersen, som møtte Skeie på Litteraturhuset til en samtale om Harald Hardrådes fascinerende liv og verden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
• Den kvinnelige historien. Annabelle Hirsch og Susanne Kaluza 02.03.2026 1h

  Hva kan et lårben, et metallkorsett og Kim Kardashians ring lære oss om kvinners historie og likestillingskamp?I boken Kvinneting. Historien i 100 gjenstander (til norsk ved Eivind Lilleskjæret) viser Annabelle Hirsch hvordan tingene rundt oss ikke bare er objekter, men vitnesbyrd om vår kulturhistorie og våre verdier. Hirsch viser hvordan en enkel hårspenne kan røpe maktstrukturer og hvordan enkelte kjøkkenredskaper har definert kvinners plass i samfunnet. Med lekenhet og politisk brodd skriver Kvinneting frem et manifest over kvinners felles historie, som også utfordrer gjengse oppfatninger om fremskritt og universell forbedring.Annabelle Hirsch er en tysk-fransk kulturjournalist, forfatter og oversetter. Kvinneting er hennes første bok, og har høstet mye omtale siden den tyske originalen utkom i 2022.Nå gjester hun Litteraturhuset til et foredrag om de å lese vår felles kvinnehistorie ut ifra gjenstandene som omringer oss, der hverdagslige objekter kan være symboler for både undertrykkelse og frigjøring.Etter foredraget blir det en kort samtale ledet av forfatter, kvinnesaksforkjemper og daglig leder i Stiftelsen Litteraturhuset, Susanne Kaluza. Kaluza har skrevet sitt eget bidrag til Kvinnetings norske utgave, og vil gjøre et kort intervju med Hirsch etter foredraget. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.